Teksten er hentet fra Gen. 9,11-17: Regnbuens pakt.
Vi har sett mange regnbuer her i nord denne høsten.
Det har regnet mye, men sola har ofte brutt igjennom og skapt dette vakre naturfenomenet, som har vakt så stor oppmerksomhet opp igjennom menneskehetens historie.
Regnbuen. I all dens prakt. Det finnes mange legender knyttet til regnbuen, blant annet at vi kan finne skatter der hvor den begynner og slutter!
I de fleste religioner er egne forklaringer på hva regnbuen symboliserer.
I 1. Mosebok kan vi lese om regnbuen. Den er tegnet på den pakten som Gud oppretter med Noa etter den store vannflommen:
”Jeg oppretter min pakt med dere. Aldri mer skal alt som lever, bli utryddet av storflommens vann; aldri mer skal det komme en flom som legger jorden øde. Og Gud sa: ’Dette er tegnet på pakten jeg oppretter mellom meg og dere og hver levende skapning som er hos dere, for de kommende ætter i alle tider: Jeg setter min bue i skyene; og den skal være et tegn på pakten mellom meg og jorden.’”
Gud har forpliktet seg til å opprettholde sitt skaperverk – i alt sitt mangfold.
Det er regnbuens fantastiske budskap – og dens utfordring.
Det ligger en dyp erkjennelse av Guds, og vår forpliktelse, overfor skaperverket i denne fortellingen fra Det gamle testamentet.
Det er et miljøprogram og et menneskerettsprogram i det samme regnbuetegnet.
Ikke rart at mange miljø-, freds- og menneskerettighetsorganisasjoner har valgt å bruke regnbuen som symbol.
I mange kirker finner vi den, regnbuen. Ofte uten at vi kanskje har registrert det.
Men der hvor det er bilder av den oppstandne Jesus omkranset av en ”mandel-formet glorie”, der er denne ”mandelen” etter gammel tradisjon gjerne malt i alle regnbuens farger.
”Tronen var omgitt av en regnbue. Den var som smaragd.”, står det i en visjon fra Johannes Åpenbaring.
Det er nettopp den oppstandne som sitter på tronen – omhyllet av regnbuen.
Derfor er regnbuen også et oppstandelsestegn. En håpstegn. Et lengselstegn. Om en ny himmel og ny jord.
Da den første himmel og den første jord er borte og havet ikke finnes mer – da Gud selv skal være hos menneskene og da han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden ikke skal være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som før var, er borte.
Å lete etter gullskatter der regnbuen ser ut til å begynne og slutte, er et fåfengt prosjekt. Det vet alle barn som har blitt ”lurt” til å forsøke.
Men vi kan gjerne ta med oss to gode tanker fra Bibelen når vi neste gang ser en regnbue:
Takknemlighet for det rike skaperverket Gud har gitt oss i alt sitt mangfold,
Og gleden over det håp vi har i Jesus Kristus om en ”ny himmel og en ny jord”.
Vil du skrive e-post til Tor B. Jørgensen, kan du gjøre det her.
* * * *
Vi hører Oslo Gospel Choir synge ”Å hvor salig å få vandre”.
Tips andre om denne saken
Utskriftsvennlig versjon