Teksten er hentet fra Mark. 1, 40-45: Gjør meg ren!
Når vi er skikkelig svette og møkkete, er det ingen ting som er så godt som en dusj eller et bad. Etter en slik ”renselse” kan vi bruke store ord som det å bli som et nytt menneske.
Å være uren er ingen god følelse. Urenhet er ubehagelig.
Mange syke har opp igjennom historien blitt betraktet som urene – og følt seg som det. Kanskje ikke minst de spedalske. De ble skjøvet ut av det vanlige samfunn og måtte gjerne leve for seg selv utenfor alfarveg. Folk var redd dem – og deres urenhet.
Sykdommen skapte verkende sår og dødt vev som liksom bare råtnet bort. Jeg har møtt noen av dem som ble syke før moderne medisin nådde fram i tide. Det var ikke noe hyggelig syn – med avstumpede ledd og vansirede ansikter.
Jeg kan levende forstille meg at de ble betraktet som sin tids urene, sin tids utskudd.
Jesus kjente til spedalske. Vi møter folk som er rammet av sykdommen flere ganger i evangeliene – en slik fortelling finner vi hos Markus, helt i begynnelsen av Jesus virksomhet.
Mannen var uren. Han ønsket å bli ”ren”. Og Jesus renset han.
Beretningen har et nøkternt preg. Hadde vi hatt det på video, forestiller jeg meg at vi ville ha sett ganske sterke og følelsesladede scener.
Tenk hva en dusj kan gjøre med oss når vi føler oss skitne og urene! Hva gjorde da ikke denne renselsen med den spedalske!
Han ble frisk. Han ble hel. Han ble fri.
Jeg ser for meg spontane gledesutbrudd med hopp og sprett og høylydte lovprisningsrop.
En frihetens takkesang – som han sang overalt hvor han kom.
Jesus ba han tie. Men renheten var for overveldende. Friheten for sterk. Han kunne ikke la være å fortelle om det han hadde opplevd.
Det samme sa Peter og Johannes en gang da de ble bedt om å slutte å forkynne den oppstandne Jesus: ”Vi kan ikke la være å tale om det vi har sett og hørt”, var deres svar.
Og slik er det fortsatt. Vi kan ikke tie!
Hver søndag. Hver dag landet over. Verden over. Jubles det over den nye friheten Jesus har skapt. Over ”renselsen” han gir.
Ordene, språket, tonene kan variere. Den ytre situasjon også. Jeg har hørt den nye sangen på sykeseng og ved dødsleier. Den blande seg ofte med fortvilelsens toner. For det er som regel ikke sånn at ”renheten” blir så total og entydig som det ble for den spedalske som møtte Jesus.
Ofte er det sånn at vi bare ser den i glimt – eller kanskje bare aner den som en lengsel og en understrøm, mens vi for øvrig sliter med livet.
Vil du skrive e-post til Tor B. Jørgensen, kan du gjøre det her.
* * * *
Vi hører Kristin Reitan synge den irske salmen ”Deg å få skoda”.
Tips andre om denne saken
Utskriftsvennlig versjon