LYD OG VIDEO

Hør andakten 19/9. [WM]

Hjelp | Mer lyd og video

ALT OM:

Tidligere andakter

En 58 mil lang frihet

Sent på sommeren 1989 hendte noe vakkert. En million mennesker fra Estland, Latvia og Litauen stilte seg opp, side om side, holdt hverandre i hendene og dannet en lenke på 58 norske mil. Da rekken var klar, ble ett enkelt ord sendt videre. Enhver sa til sidemannen – helt til ordet var brakt fra munn til munn de mange milene gjennom Baltikum. Ordet var: «Frihet!»

Den gangen stod kampen om en politisk frihet. Men friheten har mange sider ved seg. Den radikale tyske forfatteren Bertolt Brecht, som døde for 50 år siden, sa at «et menneske kan være fritt selv innenfor fengselsmurer. Friheten er noe åndelig. Den som har eid denne friheten, kan aldri miste den. Det fins mennesker som aldri er frie, selv utenfor fengselet. Kroppen kan bindes med lenker, men ikke ånden. For tanken er fri.»

Bertolt Brecht og apostelen Paulus var nok uenige om en del ting, men jeg tror de var enige om dette: Frihet er noe åndelig. Vi har frihet til å tenke frie tanker, selv om den ytre friheten mangler.

I det som kalles Bibelens frihetsbrev, Galaterbrevet, skriver Paulus: «Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk» (Gal 5,1). Apostelen skrev at Kristus har satt mennesker fri – fri fra skyldfølelse, fri fra slaveri under frykt og bekymringer, fri fra å oppfylle all verdens bud og krav for å få et rett forhold til Gud. Det å ha tillit til Kristus og gjøre ham til Herre, setter mennesker fri fra pålegg om å prestere, krav om å lykkes i moral og fromhet. Kristus har kjøpt oss fri til å være barn av Gud – gjerne ufullkomne, hjelpeløse barn – som bare tar imot, og som ikke trenger å betale noe tilbake.

Paulus skriver at hele hensikten med at Kristus kom til verden, med at han forkynte, helbredet, døde og oppsto igjen, var «at han skulle kjøpe dem fri som var under loven, så vi skulle få barnekår». «Å være under loven» betyr i denne sammenheng å være bundet av alle indre og ytre krav og lenker som binder tanken og gleden og håpet. Det motsatte er frihet til å være barn.

Den som tror på Kristus, er fri fra ytre seremonier og religiøse gjerninger for å oppnå velvilje hos Gud. Vi trenger ikke å styres av motemeninger og nabopress. Slikt kan bli som en religion, som kan binde mer enn ytre murer og bånd. Gud gir oss i Kristus et håp om en rik og gledefylt evighet. Som Paulus sier: «For i Ånden venter vi ved tro på det som rettferdigheten gir oss håp om.»

Jeg drømmer om en lenke av mennesker som hånd i hånd sier til hverandre: «Frihet – Frihet i Kristus.»

* * * *

Vi hører Nidarosdomens guttekor synge salmen ”Da Jesus satte sjelen fri”.