LYD OG VIDEO

Hør andakten 17/8. [WM]

Hjelp | Mer lyd og video

ALT OM:

Tidligere andakter

Teksten er hentet fra Salme 71, 1-9.

Idet lyset møter menneskets øye etter nattas hvile, hva søker blikket mot da? Tilbake mot drømmen, den som tilhørte natta – som ga ro eller uro? Ut mot dagen – ut mot gjøremålene, mangel på gjøremål. Ut mot dagens mening – eller mangel på mening:

Salme 71 sier: Til deg, Herre, tar jeg min tilflukt, la meg aldri bli til skamme! Fri og frels meg i din rettferd, vend øret til meg og berg meg!

Vi vil det skal finnes en tilflukt, om vi drømmer eller er våkne. Et tilfluktssted uten avvisningas mulighet. Der vi ikke er redde for å bli stående igjen med skamrødmen over ikke å være velkomne, som når vi har brutt inn i et selskap vi trodde oss invitert til. Vi trenger rettferdigheten vi selv ikke rår over. Vi trenger at noen vender det gode øret til. Vi trenger å berges. Vær for meg et fjell jeg kan fly til, en festning hvor jeg finner frelse.

Du er jo mitt berg og min borg.

Vi vil ha fjell under føttene. Det er stødig. Det kjennes trygt. Fjellet skjelver ikke. Det har en ro som kan forplante seg opp i urolige føtter – om vi står stille.

Fjellet har stått fra uminnelige tider, skiftningene går sakte. Vi kan se på det samme fjellet et heilt liv, vi kan kjenne det tilbyr oss vekslende ly og opplevelser gjennom årstidene, men fjellet er det samme. Det tar i mot med den samme ro.

Fri meg, Gud, fra de ondes hånd, fra dem som farer med vold og urett! Herre, Gud, du er jo mitt håp,

fra ungdommen av har jeg satt min lit til deg.

Vi trenger ly, og vi trenger å sette vår lit til noen. Lyet er det som beskytter for det som raser rundt oss.

Liten vi setter til noen, åpner rommet for å dele bekymringer, sorger, gleder. Vi setter lit fordi vi har håp. Håpet har en kilde, har en grunn. Som følger oss, som grunnen under våre føtter.

Fra fødselen av har jeg støttet meg til deg,

du drog meg fram av mors liv. Deg vil jeg alltid prise. Jeg er blitt som et under for mange, du er min sikre tilflukt.

Er vi, er vi født.

Fødselen er overgangen fra det dype, forberedende mørke, hvor ennå alt er uopplevd, og ut i det der livets dager begynner å telles. Når vi puster sjøl. Som ved et under,. Som et under.

Min munn er full av lovsang til deg, jeg priser din herlighet dagen lang.

Støt meg ikke bort i min alderdom, forlat meg ikke når kraften svinner!

Vil du skrive e-post til Siv Limstrand, kan du gjøre det her.

* * * *

Vi hører Kari Iveland i en norsk innspilling av en gassisk salme. ”En naken jord” heter på norsk.