LYD OG VIDEO

Hør andakten 15/8. [WM]

Hjelp | Mer lyd og video

ALT OM:

Tidligere andakter

Teksten er hentet fra Jes. 35, 1-7.

Profeten Jesaja skriver: Si til de urolige hjerter: Vær frimodige, vær ikke redde! Se, der er deres Gud.

Hvordan kan du gi meg visshet, prest? Hvordan kan du trøste meg, ta uroen fra meg? Hvorfor ser jeg ikke Gud i livet mitt – når jeg så gjerne vil?

Han hadde stoppa meg, tatt tak i meg – stod nå der med livets store spørsmål i blikket Hadde også akkurat sagt det rett fram:

Hvorfor ser jeg ikke Gud i livet mitt – når jeg så gjerne vil?

Hjertet hans var urolig. Han hadde en Gudslengsel, den var stor og kjentes uoppfylt. I hvilken retning skulle han se?

Han klarte ikke å se sporene av Gud, av Guds nærvær, Guds omsorg, Guds kjærlighet i livet sitt – og hjertet blei urolig.

Og der stod han, med sitt urolige hjerte, nærmest holdt det fram i hendene sine, som om jeg kunne overta det. Ta det fra han. Eller i det minste lindre uroen.

Si til de urolige hjerter: Vær frimodige, vær ikke redde! Se, der er deres Gud.

Menneskenes hjerter har vært urolige fra skapelsens morgen. Og det er flere tusen år sida Jesaja trøstet gjennom sin profeti.

Menneskenes hjerter har vært urolige i sin lengsel etter Gud, etter å forstå, etter hvile fra sitt eget, fra sin tvil, fra sin kamp, fra sin redsel.

Og dette er en uro som ikke går over, uansett hvor moderne vi blir. Vi står der stadig med våre urolige hjerter i hendene, rekker dem fram, håper noen kan lindre, noen kan trøste, noen kan vise oss i hvilken retning vi skal se, for å se Gud, som vi lengter etter.

Sigrid Undset sa at menneskenes hjerter er uforanderlige.

Jeg tenker det betyr at vi alltid vil søke, lengte utover det fysiske, materielle, begrensingene i kropp og intellekt.

Vi ønsker mer, vi ønsker ånd og sjel: Vi søker mot Gud, som har satt sitt avtrykk, sin gudlikhet på oss.

Derfor står vi der med våre urolige hjerter i hendene og lengter etter fellesskap, med Gud, og med mennesker. Lengter etter fellesskap som kan bryte vår ensomhet. Fortelle oss at det finnes hvile fra uroen.

Si til de urolige hjerter: Vær frimodige, vær ikke redde! Se, der er deres Gud.

Hva skjer om vi sier til våre skjelvende, urolige hjerter at vi skal være frimodige, ikke være redde, og så ser sammen for å finne Gud?

Er det mulig?

Å stå der, med våre urolige hjerter. Stå sammen i lengselen. Hjelpe hverandre å se det vi ser og forstår det vi ser. Gud.

Og ikke minst – hjelpe hverandre til å bli se når vi blir sett av Gud, holdt av Gud?

Vil du skrive e-post til Siv Limstrand, kan du gjøre det her.

* * * *

Vi hører Carola synge ”Håll mitt hjärta” av Bjørn Skifs.