I en dansk domkirke skulle det en gang legges et nytt gulv, og vakre steinfliser ble samvittighetsfullt lagt i et kunstferdig og dekorativt mønster. Etter hvert som arbeidet skred fremover, tegnet mønsteret seg over stadig mer av gulvet. Resultatet så ut til å bli svært vellykket.
Men plutselig var det en som oppdaget en ikke ubetydelig feil: Flisene var lagt fra veggene og inn mot midten. Dermed så alt flott ut, inntil flisene møttes i på midten. Men – og det var det katastrofale: De passet ikke sammen. Mønsteret ble ødelagt, og det i selveste midtgangen, synlig for alt folket. Det som skulle være kirkens pryd, var blitt til en flause.
Panikken grep om seg i menigheten; hva nå? Noen ville dekke til tabben: La oss legge en løper opp gjennom midtgangen, så er det ingen som ser fadesen! Men en av kirkens prester avgjorde saken: Her skal ingen ting endres! La flisene ligge med sitt ødelagte mønster. Slik skal gulvet minne oss om den ufullkomne kirke. På den måte preker det om han som er kirkens Herre, Jesus Kristus, For det er Han som gjør kirken dyrebar og vakker, ikke kirken selv,
Jeg er overbevist om at presten her fant den beste løsningen. Vi vet alle at kirken er full av mangler og svakheter som nok er atskillig mer skjemmende enn et ødelagt gult. Den rommer menneskelige feilgrep og mangler, konflikter, forfengelighet og selvopptatthet og mye, mye mer …. Det er ikke vanskelig å få øye på slikt. Da kan det kanskje være fristende å forsøke å legge et teppe over elendigheten og late som om alt er vel.
Men hvorfor vil vi skjule sannheten om oss selv? Det er jo ikke vår egen vellykkethet vi skal forkynne. Kirkens gode navn og rykte må ikke berges for en hver pris. For kirkens hemmelighet er ikke den selv. Kirken er skattkisten. Men ikke selve skatten.
Paulus skriver i 1. Korinterbrevs 2. kapittel: Jeg vil ikke vite av noe annet hos dere enn Jesus Kristus og ham korsfestet.
Kirkens skatt er Jesus Kristus, han som ble korsfestet for sine ufullkomne venner.
Kirkens skatt er dåpen, nattverden og forkynnelsen, der er Jesus og frelser mennesker som ikke mestrer sine liv.
Jeg vil ikke vite av noe annet hos dere enn Jesus Kristus og ham korsfestet.
Den kirke som rommer Kristus, kan være så mislykket og mangelfull den bare vil, både hva angår gulv og vegger og ikke minst kirkefolket.
Det gjør til syvende og sist ingen ting fra eller til.
I den kirke der Kristus holder til, er alt som det skal være.
Vil du skrive e-post til Halvor Nordhaug, kan du gjøre det her.
* * * *
Vi hører Anders Widmark Trio med ”Gammal är kyrkan, Herrens hus”.
Tips andre om denne saken
Utskriftsvennlig versjon