Teksten er hentet fra Salme 19.
Jeg kjente en gang en dame som het Astrid. Hun drev for flere år siden et kristent hjelpearbeid for narkomane ungdommer. Her opplevde hun mange gleder, men dessverre også mange dype skuffelser. Noe av det bitreste var når en av ungdommene som var inne i en god utvikling, plutselig stakk av og havnet på kjøret igjen.
Astrid fortalte meg at dette kunne treffe henne så hardt at hun begynte å lure på hvor det var blitt av Gud. ”Når slike vonde og meningsløse ting kan skje, da lurer jeg på om Gud virkelig kan være til. Men når slike tanker kommer, går jeg ut i hagen og bøyer meg ned ved en vakker blomst. Og når jeg står og betrakter blomsten og tar inn duften, da blir plutselig tvilen på Gud borte; og inni meg sier jeg: Takk Gud, nå ser jeg at du er til.
Ja, det er noe å lære av blomstene nå om sommeren. De kan fortelle oss om at Gud er god og at han alltid er virksom. Men ikke bare blomstene peker mot Gud. I Salme 19 i Bibelen står det at hele skaperverket uavlatelig synger en lovsang til Skaperen: ”Himmelen forkynner Guds herlighet, hvelvingen forteller om hans henders verk….. Det er ikke tale, det lyder ingen ord og ingen røst som kan høres. Men budskapet går over hele jorden, vitnesbyrdet når til verdens ende”.
En engelsk dikter som het Christopher Smart og levde på 1500-tallet, forteller om det samme som denne bibelteksten. Han beskriver hvordan katten hans, Jeoffry, tar del i den store lovsangen til Skaperen:
”Se på min katt, Jeoffry. Han er den levende Guds tjener. For han tilber på sin måte, så snart han ser Guds herlighet i øst. Dette gjør han ved å vri kroppen sin rundt sju ganger i hurtig eleganse. For han vet at Gud er hans frelser. For Gud har velsignet ham med et mangfold av bevegelser. Og det finnes ikke noe vakrere enn hans fred når han sover. Se, jeg har en katt, uovertruffen i skjønnhet, som lærer meg å takke den allmektige Gud.”
En blomst eller en katt, eller hva det skal være: Alt sammen lever for Gud og lovsynger ham, for den som har øyne å se med og ører å høre med.
Gå ut i sommerdagen og se alt som lever rundt deg. Løft øyene, utvid ørene, trekk pusten dypt inn, og ta inn hva skaperverket hele tiden preker til deg.
Se, hør, pust – og la livet puste på deg.
Alt peker mot Gud. Alle tråder i livet fører tilbake til ham.
Det er ikke din skyld verken at blomsten lyser mot deg eller at katten ruller seg i velvære, eller at du selv er i stand til å gå ut og ta inn sommeren.
Alt som lever, har noe å fortelle deg. Gud er til, han elsker skjønnhet og han vil det gode. Uansett hva du måtte ha å streve med. Du kan gå til blomsten, se den, ta inn duften, og si: Takk Gud, nå ser jeg at du er til.
Vil du skrive e-post til Halvor Nordhaug, kan du gjøre det her.
* * * *
Vi hører svenske Real Group synge ”I denna ljuva sommartid”.
Tips andre om denne saken
Utskriftsvennlig versjon