LYD OG VIDEO

Hør andakten 27/7 [WM]

Hjelp | Mer lyd og video

ALT OM:

Tidligere andakter

Et menneske er et guddommelig eksperiment av støv og ånd, - skrev den danske salmedikteren Grundtvig

Jeg er støv og ånd. Jeg er kropp og ånd.

Mennesker i dag er kroppsbevisste, og det synes jeg er greit: Jeg er kropp. For noen mennesker er kroppen deres en gledeskilde, for andre en kilde til smerte og fortvilelse.

Men et menneske er mer enn kropp, et levende menneske er ånd. Jeg ønsker derfor også å være åndsbevisst. Jeg vil ikke være en fremmed i mitt eget hus.

Jeg tror ikke at et menneske behøver å være spesielt følsom heller for å oppleve at det noe som heter ånd.

Det råder en ånd i et hjem, jeg merker det ofte allerede i entreen. Det råder en ånd i et klasserom. Den skapes av dem som er der.

Å hilse på et menneske er en åndsopplevelse. Alt som bor i dette mennesket av tanker, følelser, vilje og lengsel, strømmer ut, som musikk, av ansiktet, av væremåten.

Dag Hammarskjöld sa en gang:

Et landskap kan synge om skjønnhet, en kropp om ånd. Et menneske er kropp og ånd. Fordi jeg er både kropp og ånd, så har jeg noen spørsmål i meg som kroppen min ikke kan svare på.

Sørlandsfiskeren Gabriel Scott forteller om fiskeren Markus i boken Kilden.

Den begynner slik:

Et menneske kommer til verden, det vandrer rundt i en ham av støv, det lever og spreller og strir en tid, det trekkes med sykdom og urett og savn. Så dør det og går i glemme og blander sitt støv stille med jordens. Markus står det kanskje på brettet, hva for en Markus var det?

Denne undrende tonen går gjennom fortellingen som et ledemotiv:

Hvorfor er mennesket egentlig til, og hva skal det her nede på jorden? Det kommer inn av en dør og går ut av en annen – hvorfra, hvor hen?

Fiskeren Markus er en vismann i all sin enfoldighet. Han eier et barnesinn som åpner seg for naturens skjønnhet og for tanken om at alt dette vakre må ha et opphav, en kilde.

Denne naturopplevelsen er Markus’ vei mot det usynlige bak det sansbare, hans sinn er vendt både mot evigheten og mot øyeblikket.

Hvor havet er blått, og hvor himmelen kan skinne, hvor luften er god og frisk å ta inn!

Den dagen Markus dør, lyder ”konklusjonen”:

Et menneske kommer til verden – en ånd daler ned på jorden, den roter en støvsky opp omkring seg, tar støv på og sleper det rundt.

Når dens tid her nede er omme, legger den atter støvet av og vender tilbake i det eviges favn.

Send e-post til Karsten Isachsen ved å klikke her.

* * * *

Vi hører Brynjar Hoffs obo sammen med English Chamber orcestra, og de spiller fra konsert for Obo og strykere av Domenico Cimarosa.