LYD OG VIDEO

Hør andakten 19/7. [WM]

Hjelp | Mer lyd og video

ALT OM:

Tidligere andakter

Teksten er hentet fra Joh. 20, 11-18.

Gørrtidlig søndag morgen. Tom gravhule i bergveggen – et lik er borte. En kvinne løper og varsler de andre vennene. De nærmeste løper ut til graven og ser. Og så står det: ”Disiplene gikk så hjem.” Punktum. Lite tydet på at de noen uker senere skulle fly rundt i Jerusalem og frimodig og begeistret fortelle om sin tro på Jesus.

Men kanskje gikk de for tidlig hjem, den søndagsmorgenen? De visste ikke da at den søndagen betød en helt ny begynnelse. Kanskje de skulle stoppet opp litt, og gitt rom for sorgen, forvirringen, frykten, håpet, undringen?

Om et par dager er det Maria Magdalenas dag. Det burde egentlig vært i dag. For hennes fortelling fra den søndagsmorgenen lærer meg to superviktige ting om det å tro:

For det første: Å stoppe opp. Gi rom for mysteriet. Gi tid til følelser, tanker, spørsmål. Disiplene gikk for tidlig hjem. Maria ble stående ved graven å gråte. Hun fikk se engler, og etterpå fikk hun bli den første som møtte Han som var stått opp fra de døde. Noen ganger haster vi for fort videre eller går for tidlig hjem. Da kan det hende at vi gir både Gud og mennesker lite spillerom.

Det andre Marias fortelling lærer meg, henger sammen med det som skjer da hun møter Jesus utenfor graven. Hun tror først at han er gartneren og spør ham ut om sin avdøde venn. ”Maria,” svarer Jesus. Det er først når han kaller henne ved navn, at hun kjenner ham igjen. Hvorfor det?

Tror ikke det var fordi hun var spesielt treg. Noe kan sikkert handle om at hun var full av sorg og kaos. Da kan det ta tid å orientere seg. Viktigere er det for meg at det sier noe om troens vesen – den er relasjon.

Den kristne tro er først og fremst en relasjon til en levende Gud, som ble menneske; som møter oss, kaller oss hver enkelt ved navn, og elsker oss. Den søndagen for lenge siden var det Maria. I dag er det oss.

Men når hverdagen er travel, og troen en slags vane, da er det lett å glemme og stoppe opp ved mysteriet, glemme å gi Gud spillerom, være for busy til å kjenne at jeg blir møtt av en Gud som kaller meg ved navn og elsker meg ufattelig.

Kall det M&Ms – Maria Magdalenas viktige erfaringer: Tro er relasjon. Mysteriet trenger tid.

Vil du skrive e-post til Sunniva Gylver, kan du gjøre det her.

* * * *

Vi hører Mats Paulsons ”Det går en vind” i Arild Andersen, Frode Alnæs og Stian Carstensens versjon.