p1 Andakten 3_1
Her er du: NRK.no > Programmer > Radio > Andakten Sist oppdatert 13:17
 

Hva andre mener om meg?

Andres nedsettende blikk kan gjøre oss vondt. Og mest rammer det når vi gjør dette til vårt eget syn på oss selv. Det følger oss og kan gjøre at vi velger å holde oss tilbake. Skammens fangarmer er lammende, sier Valborg Orset Stene.

Publisert 06.07.2005 06:00.
LYD OG VIDEO  Lyd Video
Hjelp | Mer lyd og video
ALT OM:

Teksten er hentet fra  Tit. 2, 11-15.

Hun hadde gått krumbøyd i atten år. Hun hadde en sykdom som gjorde at hun ikke kunne reise seg. Nakken krummet. Hun kunne ikke se mennesker hun møtte i øynene. Hennes blikk var tvunget til å være rettet ned mot jorden. Og andre vek blikket når de så henne, hun var ikke mye å se på. Den nedbøyde kroppen gjorde henne mindre enn de andre. Men enda verre: de andre gjorde henne liten, hun var syk, hun var utenfor fellesskapet, hun var lite verdt.

Jesus møter denne kvinnen på en av sine vandringer, og det er Lukas som forteller (Luk 13, 10). Da skjer det noe som stadig gjentok seg der Jesus møtte mennesker: hun ble oppreist og satt fri. Fri fra andres nedsettende blikk. Fri fra begrensede forestillinger om hvem hun var og skulle være. Fri til å tjene. Fri til å møte andre med åpenhet.

Jesus sitt verdsettende blikk på denne kvinnen forteller noe om hans menneskesyn "La ingen se ned på deg!"  Dette menneskesynet ble videreført blant de kristne, i dag leser vi om dette i brevet fra Paulus til Titus: For Kristus gav seg selv for oss for å fri oss ut fra all urettferdighet og rense oss så vi kan være hans eget folk, som med iver gjør gode gjerninger. Dette skal du forkynne, og med myndighet skal du tilskynde og vise til rette. La ingen se ned på deg!

Andres nedsettende blikk kan gjøre oss vondt. Og mest rammer det når vi gjør dette til vårt eget syn på oss selv, og det eneste. Det blir et blikk vi ikke kan flykte fra. Det følger oss og kan gjøre at vi velger å holde oss tilbake, holde inne med den vi er. Fordi vi ikke synes vi er bra nok. Fordi vi ikke synes vi lever opp til de forventninger vi har danna oss av et vellykka liv. Skammens fangarmer er lammende, den hindrer utfoldelse, livslyst og iver.

I skyggen av dette kan vi lengte etter det blikket som forteller oss: Reis deg, vær stolt! Slik som engelen sier det i diktet Romanske bågar av Tomas Tranströmer: ”

Ikke skam deg for at du er menneske, vær stolt! Inni deg åpner seg hvelv etter hvelv uendelig. Du blir aldri ferdig, og det er som det skal være”.

Dette anerkjennende blikket hviler på oss, slik som det traff kvinna den gangen i fortellingen fra Lukas.

Kanskje er det i åpen tillit til andre mennesker at vi kan finne igjen dette blikket og etter hvert våge å tro på det? Når vi kan få være tilstede med alt det vi er. Når vi kan få bety noe for andre og bidra med den vi er. Når vi kan oppleve oss elsket og tør å elske tilbake.

La oss gå oppreist ut i dagen, og minne hverandre på: ”La ingen se ned på deg!”

Vil du skrive e-post til Valborg Orset Stene, kan du gjøre det her.

* * * *

Vi hører Odd Norstoga synge salmen ”Om alle mine lemmer”.


Siste saker:

SISTE ANDAKTER

Flere andakter (arkiv fra 2001 fram til i dag)

 

Nettradio

Morgenandakt i opptak

10 SISTE ANDAKTER
Flere andakter
Copyright NRK © 2008  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no