”Jesus var syndernes og tollernes venn. Hvis han hadde gått rundt på jorden i dag, ville han gått der folk var, og ikke i kirken”. Har jeg hørt. Og hver gang jeg hører det, tenker jeg; for et paradoks det er, -kirken startet som en samling av Jesu venner, synderne og tollerne som fant hverandre og troen på Jesus. Har synderne og tollerne forlatt kirken? Hvem er det da som fyller benkeradene?
For det finnes folk i kirken, også her i norge. –flere hver bidige søndag enn på fotballkamp 16. mai
Og det finnes syndere i kirken. Det viser seg tydelig i praksis, og det innrømmer dessuten alle i begynnelsen av hver gudstjeneste.
Jeg tror Jesus også hadde tatt turen innom kirkene i dag. For Jesus var og er syndernes venn.
Evangelisten Matteus skriver: Da Jesus gikk videre og kom forbi tollboden, fikk han se en mann som satt der; han hette Matteus. Jesus sa til ham: «Følg meg!» Og han reiste seg og fulgte ham.
Senere var Jesus gjest hjemme hos Matteus, og det kom mange tollere og syndere og satt til bords sammen med Jesus og disiplene. Dette så fariseerne, og de sa til disiplene: «Hvorfor spiser mesteren deres sammen med tollere og syndere?» Jesus fikk høre det og sa: «Det er ikke de friske som trenger lege, men de syke. Gå og lær hva dette betyr: Det er barmhjertighet jeg vil ha, ikke offer. Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere.»
Jesus kom godt ut av det med syndere. De han ikke kom godt ut av det med, var de religiøse lederne. De var så selvrettferdige at de verken ville innrømme sine feil eller følte behov for den tilgivelse Jesus snakket om. Men de var syndere de også. De så det kanskje ikke selv. Det forklarer i såfall hvorfor Jesus gjennomført var så mye krassere mot dem, enn mot de såkalte synderne og tollerne. Bibelen gir så og si ingen eksempler på at han holder svoveltaler for synderne, men fariseerne fikk gjerne gjennomgå.
Jesus er fortsatt syndernes venn, men ordet ”synd” klinger dårlig i de flestes ører nå til dags.
Kanskje trenger vi ikke å bruke det heller, men vi trenger likevel å sette ord på det som stjeler, dreper og ødelegger livet og fellesskapet. Mister vi evnen til å snakke om det som går galt, om våre feil og nederlag, da mister vi snart den viktige selverkjennelsen. Da mister vi kanskje og et venneskap. For Jesus er syndernes venn.
Vil du skrive e-post til Nils Terje Andersen, kan du gjøre det her.
* * * *
Vi hører ”En fillete frans” som Kristina Jølstad Moi synger.
Tips andre om denne saken
Utskriftsvennlig versjon