Så er det 7. juni. Dagen som har vært annonsert i hele år, den store feiringsdagen for vår lille og unge nasjon: Vi feirer at det er 100 år siden unionen med Sverige ble oppløst, at vi har vært en selvstendig nasjon i 100 år.
Og det er viktig for oss. Vi som sier vi er nordmenn knytter mye av vår identitet til vår selvstendighet. Vi forstår oss selv som frie nordmenn, med egen grunnlov, eget Storting og eget kongehus.
På denne dagen er det også grunn til å se med takknemlighet på at unionen ble oppløst med fredelige midler og at vi ikke havnet i krig med våre søstere og brødre i øst. Vi har et godt forhold til nabofolket, og vi har hatt gjensidig glede av hverandre i 100 år.
Og; I dag virker det underlig at noen i 1905, kunne tvile på at Norge skulle klare å stå på egne bein, at noen tvilte på at vi kunne bli en selvstendig nasjon. Men noen var skeptiske. Det var dem som stemte Nei i folkeavstemningen. Norge hadde vært så lenge under fremmed styre, først dansk, siden svensk. Det hadde liksom alltid vært slik. Noe annet tilhørte fordums tider. Derfor virket det skremmende og urealistisk, når noen begynte å snakke om selvstendighet, frihet og egen nasjon, med (slik) entusiasme.
Men altså: I dag feirer lille Norge at vi klarte det, klarte det til og med utmerket - i 100 år så langt.
Døperen Johannes forkynte om han som skulle komme med forandring. Han stod fram som en markant og tydelig skikkelse som skulle rydde vei for han som skulle komme. ”Vend om, for himmelriket er nær”, ropte han. Og da Jesus kom til Jordan elven for å bli døpt, sa Johannes; ”Se der er Guds Lam, som bærer verdens synd.” Johannes visste hvem Jesus var.
Men siden, da Johannes satt i fengsel, kom tvilen. Langt nede, tynget av påkjennelsen det er å sitte i fangenskap, opplevde Johannes en dyp tvil og usikkerhet.
Var Jesus virkelig den som skulle komme? Var han den som skulle frelse verden?
Redd for å ha tatt feil, sender han disiplene sine til Jesus med spørsmålet; ”Er du den som skal komme, eller skal vi vente på en annen?”
Johannes fikk svar; om at blinde ser, lamme går, spedalske renses og døve hører, døde står opp og evangeliet blir forkynt for fattige.
Fortellingen sier ikke om dette var et svar som gav Johannes tryggheten og trua tilbake.
Men vi vet at det Jesus gjorde mens han vandret rundt her på jorda, forandret verden. Han snudde opp ned på alt, og han gav oss en ny måte å tenke på.
En måte å tenke på som har preget Norge i 1000 år, og en måte å tenke på som har ligget i bunn når vi nå i 100 år har utformet vår egen nasjon.
Gratulerer med dagen!
Vil du skrive e-post til Maria Skjerdingstad, kan du gjøre det her.
* * * *
Vi hører nasjonalhymnen ”Fagert er landet” sunget av Bodø Domkor.
Tips andre om denne saken
Utskriftsvennlig versjon