Vi får høre at våren er på gang. Han som kan tilgi alt, er nær. På en helt alminnelig mandag – på høyden av våren, når minnene om en iskald vinter begynner å gli unna – kan vi få starte dagen med håp: Vi kan bli gjort levende med Kristus! Gjelda er betalt, sier Tonje Haugeto Stang.
Teksten er hentet fra Kol. 2, 12-15.
Jeg tror jeg vet litt om hva det dreier seg om når dagens tekst sier noe om å bli gjort levende… Det skjer med meg hver vår! Akkurat som naturen rundt meg, er jeg temmelig død vinteren i gjennom – og så kommer våren. Da livner jeg til. Arbeidslysten presser seg på sammen med hvitveisen i liene … Det er som lengre og lysere dager smelter vekk tung vinter i meg som rundt meg.
Og hver vår tenker jeg på dvergens kommentar, når han i C.S. Lewis vidunderlig fortelling om landet Narnia, resignerer og roper ut til Heksa Hvit, hun som har holdt landet under vinterens tyranni i uminnelige tider: ”Dette er ikke tøvær. Dette er våren! Jeg vil bare si deg at vinteren din er ødelagt. Dette er Aslans verk…” Og så fortelles det om snø som må vike og blomster som endelig løfter hodene sine opp av den mørke jorda og smiler mot en varmende sol…
Aslans verk? Hvem er så denne Aslan? Uten tvil bokens Kristus-skikkelse, løven som det lenge har gått rykter om at en gang skal komme tilbake for å gjøre slutt på den lange, uutholdelige vinteren. C.S. Lewis skrev denne fortellingen – og seks andre – for å forklare evangeliet for sin niese – og mange med meg har opplevd at han har lyktes med bildebruken sin.
Jeg kan ikke tenke noen bedre måte enn den C.S. Lewis velger når dagens tekst skal forklares så i hvert fall jeg forstår det… ”Dere var døde på grunn av deres synder… Men han gjorde dere levende sammen med Kristus, idet han tilgav oss alle våre synder”, skriver Paulus.
Døde på grunn av våre synder? Litt sterkt sagt, kanskje? Vi lever jo. Ja, det er et slags liv i vinterens steinharde jord, også… Men hvordan oppleves når vi vet vi har såra omgivelsene, når vi lever på kanten av det vi vet er rett, når velbegrunna dårlig samvittighet tar tak i oss - og når gjelda til livet synes ubetalelig? Kjennes det ikke da som om livskreftene dras ut av oss? Vinterdødt liv?
Og så får vi høre at våren er på gang. Han som kan tilgi alt, er nær. På en helt alminnelig mandag – på høyden av våren, når minnene om en iskald vinter begynner å gli unna – kan vi få starte dagen med håp: Vi kan bli gjort levende med Kristus…! Gjelda er betalt!
Vil du skrive e-post til Tonje Haugeto Stang, kan du gjøre det her.
* * * *
Vi hører Göran Fristorp synge ”Du vind som varmer meg” av Eyvind Skeie og Sigvald Tveit.
Tips andre om denne saken
Utskriftsvennlig versjon