LYD OG VIDEO

Hør andakten 9/5. [WM]

Hjelp | Mer lyd og video

ALT OM:

Tidligere andakter

Teksten er hentet fra Salme 27, 7-11.

”Hele problemet med Gud er at han aldri hører, i hvert fall ikke når vi trenger det!” Det er manges erfaring. Selv Bibelen underskriver det. ”Hør meg, Herre, når jeg roper! Hvorfor svarer du ikke?” Salmenes Bok er en bok som er full av slike utsagn. Hva kommer det av at vi mennesker til alle tider har tenkt at Gud ikke hører?

Ikke så sjelden møter jeg eldre som klager på at mennesker rundt dem snakker så lavt. ”De bare mumler nå for tiden. Jeg klarer ikke høre hva de sier!” Jeg vet at de har et høreapparat hjemme i skuffen som de nødig bruker. Kan dette være en liknelse på hva vi oppfatter av Gud, tenker jeg? Er kanskje ikke sannheten at det er han som hører eller snakker for dårlig, men at det er jeg som har dårlig hørsel?

Det som er det skumle når vi virkelig har det vondt, er at denne tilstanden veldig lett tetter ørene våre igjen. Ulykken, sorgen eller smerten gir så mye støy i oss at det er vanskelig å oppfatte noe annet. Det er faktisk ikke Gud som har vanskelig for å høre, men vi. Om vi hører noe, hender det heller ikke så sjelden at det skjer en feilkobling på mottakerne våre og vi får inn Løgnerens stemme i stedet, som sier at ”det du opplever nå er straffen for det du har gjort eller for det du ikke har gjort. Du har ikke fortjent bedre.”

Det er av avgjørende betydning å skille på røstene bak støyen når vi lider. Hvordan går det an å skjelne mellom røstene? Jo, ved å lytte etter den røsten som har kjærlighet i seg og som setter mot i oss. Jesu stemme er den som sier: ”Om noen hører min røst og åpner døren, vil jeg gå inn til ham og holde måltid med ham.” Det er på kjærligheten vi kan gjenkjenne ham. På viljen til delaktighet.

Når Jesus sier han vil holde måltid med oss, handler det ikke om en høflighetsvisitt. Han kommer med alt han er for å dele vår nød og fortvilelse, han har tid til å være sammen med oss, tid til å være med og bære det som er tungt, slik at vi ikke segner under det. Noen ganger viser han at motgangen vi opplever er i livets tjeneste. Den er en forberedelse til en legedom i oss som går dypere enn vi aner. Men vi trenger Hans hjelp til å ta imot det.

Vi behøver ikke bruke kreftene våre til å kalle ham fram fra noe langt borte. Han er ganske nær. Han sier: ”Jeg er hos deg. Jeg slipper deg ikke. Du skal få se min kjærlighet midt i det som du trodde var forlatthet. Vent og se!”

Vil du skrive e-post til Hilde Sanden, kan du gjøre det her.

* * * *

Vi hører salmen ”Jesus, det eneste, helligste, reneste” med Iver Kleive og Knut Reiersrud.