Andakt. Noe å tenke på, - betyr det. En rasteplass på livsveien. En liten sidevei og et pustehull. En rolig stund.
Og nettopp det er meningen med en kort morgenandakt som dette. Å starte dagen litt i ro, med noe å tenke på, noe til ettertanke, noe som kan bli sittende igjen gjennom dagens mange gjøremål. Og det har vi behov for i en stresset og oppkavet tid hvor alt skal være så effektivt og gå så hurtig som mulig. Selv om vi i dag snakker og skriver mye om den gode tid, tror jeg mange aldri har hatt så dårlig tid som i dag. Og selv om vi aldri har hatt så mange tidsbesparende hjelpemidler som i dag, har vi aldri hatt det så travelt.
Livet er ingen motorvei mellom vugge og grav. Men det er også en vei å finne hvileplasser på. Innimellom må vi stoppe opp litt, eller begi oss inn på stier, blindgater og sideveier som gir påfyll på livsveien.
Det er viktig at vi tar kontroll over tiden og veien vår før hastverket tar kontroll over oss.
Derfor er det viktig, midt i travelheten, midt i det høye tempoet mot våre mål, å ta seg tid til små pusterom og raster for nettopp stillhet, ettertanke og påfyll.
For andakt. For refleksjon. For å uttrykke takknemlighet.
For å gjøre som Piet Hein sier i et av sine ettertenksomme gruk; ”Husk at elske mens du tør det, husk at leve mens du gjør det”.
På denne årstiden er det derfor verdt å minne hverandre om at de travles vår er en vår uten den langsomme vandringen på en sti med hvitveis i skogkanten.
Selv har jeg erfart at Bibelen er en god rasteplass med ord til ettertanke og refleksjon i alle livets situasjoner. Her er ord i glede og sorg, her er ord for takknemlighet og for smerte, og her er ord som setter livet mitt inn i en sammenheng hvor Guds himmel rammer inn hverdagen på en meningsfull måte.
I dag, på denne onsdagen som er begynnelsen på en langhelg med Kristi Himmelfartsdag og dermed kombinasjonen av ukefri og nok en kirkelig høytid,- er andaktsordet hentet fra 1.Kongebok i Det Gamle Testamentet. Der sier forfatteren om Gud at; ”Du er den eneste som kjenner alle menneskers hjerter”.
Verset til dagens ettertanke i dag sier at Gud, Livets Skaper og menneskenes Frelser, kjenner oss og vet om oss. Og selv om Han kjenner oss så tar Han ikke avstand fra oss. For Gud er heldigvis en Gud som ikke gir tilbake som fortjent. I stedet gir Han uten å kreve. Og Han deler uten å vente noe tilbake.
Det er godt å være kjent av Gud. Å være sett av Ham. At Han vil være bekjent av oss.
Det er ordet vi har fått til ettertanke i dag. Og det er ord som kan gi mot til både tro og liv.
Og for å få det med oss må vi kjøre litt rolig. Ta en pause, raste litt. For å la det synke inn.
Vil du skrive e-post til Per Anders Nordengen, kan du gjøre det her.
* * * *
Vi hører koret ”Divisi” som synger ”Fall til ro”.
Tips andre om denne saken
Utskriftsvennlig versjon