LYD OG VIDEO

Hør andakten 27/4. [WM]

Hjelp | Mer lyd og video

ALT OM:

Tidligere andakter

Teksten er hentet fra Johannes 4, 7-15.

I Nablus i Samaria kommer en samaritansk kvinne for å hente vann. Når hun nærmer seg brønnen, Jakobs brønn, ser hun en jødisk mann i trettiårsalderen sitte der.

Hun sukker og kjenner hvor trett hun er på menn. Hun vet hva de er ute etter og venter seg ikke noe nytt under solen. Før hadde hun nok nytt mennenes blikk og oppmerksomhet. Nå visste hun at de så hennes ytre, men ikke hennes dyp. De ville beruse seg på hennes vin, men ikke vite av hennes egen tørst. Derfor bar hun på en tørst ingen mann ville slokke, enda hun hadde hatt fem menn.

Men han som satt ved brønnen var ikke slik. Han møtte hennes blikk og ba henne ganske enkelt om å få drikke.

Da han hadde drukket seg utørst på vannet hun gav ham fra brønnen, begynner han å tale om sitt: Den som drikker av dette vannet, blir tørst igjen. Men den som drikker av det vann jeg vil gi ham, skal aldri mer tørste. Det vann jeg vil gi ham, skal bli en kilde i ham med vann som veller fram og gir evig liv.

Hun synes han taler underlige ord. Driver han gjøn med henne? Er han gal? Hva mener han med kilden som skal finnes i menneskets indre? ”Du har ikke noe å dra opp vann med, og brønnen er dyp. Hvor får du så det levende vann fra?” Han ser på henne og taler videre.

” Det er noe som kan gi deg det ditt indre menneske lengter etter. Jeg har dette, selv om jeg i dag er tørst og trett. Det bor i meg. Det fyller meg. Jeg eier det i overflod, så jeg kan dele det med andre. Denne gaven komme til å flyte inn i det innerste av ditt vesen. Det er ikke noe som kommer og går. Den vil bli hos deg i mørke og lys, i medgang og motgang, i liv og død. Ja, den skal følge deg like inn i evigheten.

Denne gaven, dette Liv, krever bare en ting: At den får flyte fritt gjennom hele ditt vesen. Får den det, blir du hel og ren, fri og sterk.

Hun ser på ham, og hun merker at øynene hans lyser av godhet og renhet. Hun merker at han ikke trakter etter hennes kropp. Han vil nå hennes sjel, og han gjør det på en måte som ingen andre har gjort, ikke hennes egen mor en gang. Han ser på henne så det nesten gjør vondt.

Han har tatt seg forbi alle hennes forsvarsverk og alle hennes skuffelser. Han har berørt den lengsel som er frosset i hennes indre. Noe smelter i henne ved varmen og klangen i hans ord, selv om ikke fullt ut forstår hva de rommer. Det er så vidt hun kjenner igjen sin egen stemme når hun sier: Herre, gi meg dette vannet!

Vil du skrive e-post til Jan Gossner, kan du gjøre det her.

* * * *

Vi hører kor-90 synge ”Levende vann” av Martin Alfsen og Jens Wendelboe.