Teksten er hentet fra Rom. 6,8-11.
Er vi døde med Kristus, tror vi også at vi skal leve med ham. Vi vet at når Kristus er oppreist fra de døde, så dør han ikke mer, for døden har ikke lenger makt over ham. Gjennom sin død gjorde han opp med synden, én gang for alle. Det liv han lever, er et liv for Gud. På samme måte skal dere egne dere som døde for synden, men som levende for Gud i Kristus Jesus.
6. april. I Norge er det vel andre datoer denne måneden som har sterkere klang – den 9. for eksempel. Men i dag er det sørgedag et annet sted på kloden.
I dag er det 11 år siden begynnelsen på et av de grusomste folkemordene verden har sett.
I løpet av 100 dager ble nesten en million mennesker drept. Akkurat nå har en hel verden fått et møte med dette gjennom ”Hotell Rwanda” – filmen som viser at kjærlighet, mot og dristighet ikke lar seg stanse av vold og overgrep.
For Rwandas historie er mer enn historien om grusomme blodbad. Jeg fikk se det med egne øyne for bare noen måneder siden, på en reise gjennom landet. Utenfor Kigali møtte vi to menn – som deltok i gjenoppbyggingen av en landsby som ble ødelagt under krigen for 11 år siden. De stod side om side – og jobbet for en felles fremtid.
Den ene hadde mistet hele sin familie i folkemordet - den andre var han som hadde drept dem.
Han var nylig løslatt etter 10 års fangenskap, og var pålagt av myndighetene å flytte tilbake til stedet der han hadde drept så mange.
De fortalte hver sin historie, og du måtte være laget av stein for ikke å bli dypt berørt.
Den overlevende fortalte om sin store sorg, om alle som var borte. Han hadde kjempet mot bitterheten og hatet, og hadde vunnet.
Den løslatte fortalte om sin frykt for å vende tilbake, om skammen, skyldfølelsen og livslysten som var borte.
Sammen med veiledere hadde de gått gjennom de grusomme hendelsene en gang til, fortalt sannheten, og så: Blitt forsonet.
Selv om de så rett på oss, og fortalte med fast stemme, synes jeg det var vanskelig å tro at det virkelig gikk an. Den løslatte sa:
”Det er Den Hellige Ånd som har forandret meg, fått meg til å se min synd , og gitt meg troen på at det går an å leve med den tunge byrden. Den overlevende nikket og var enig.
Ordene fra den løslatte var ingen lettvint kristelig klisjé eller et forsøk på å åndeliggjøre et problem.
De hadde altfor dyrekjøpt erfaring av smerte og død til å tro på billige løsninger. Men de trodde på forsoningens frigjørende kraft.
De fortsatte arbeidet sammen, det var mange som trengte nye hus. Med Guds hjelp ville de bygge en felles fremtid.
Vil du skrive e-post til Dag Nordbø, kan du gjøre det her.
* * * *
Vi hører Grete Svendsen framføre Bjørn Eidsvågs ”Dere skal leve”.
Tips andre om denne saken
Utskriftsvennlig versjon