Teksten er hentet fra Jesaja 25, 6-9.
Stort sett har vi vel greid å komme oss ned fra påskefjellet nå. Dager i friluft og skiløyper, slalåmbakker og After Ski- festligheter. Vi må bare se i øynene at klimaet i Norge ikke akkurat innbyr folk flest til ettertanke, kontemplasjon og kirkelige aktiviteter. Strålende, solskimrende vidder, kanskje silkeføre, hygge i solveggen. Peisbål om kvelden. God mat og godt drikke. Kanskje litt romantikk på kjøpet...
Og jeg skal ikke kritisere noen; jeg må innrømme at jeg har vært på fjellet sjøl i påsken. Det er sånn det er bare. Det er da ikke vår skyld at Jesus etter tradisjonen sto opp fra de døde på den tiden da vinteren begynner å slippe taket her nord... Men så opplever jeg at jeg får en viss støtte fra dagens andaktsord:
Det er profeten Jesaja som forteller om et fjell hvor "Herren, Allhærs Gud, gjør i stand et gjestebud for alle folk, et gjestebud med fete retter, et gjestebud med gammel vin, med fete, margfulle retter og gammel, klaret vin." Kanskje ikke helt etter idealene til Grethe Rohde eller Fedon Lindberg, men det er et budskap som forteller om overdådig feiring, om livsutfoldelse og glede, trøst og trygghet. Her, på fjellet til Gud, er det nok av alt!
Men hva er grunnen til denne feiringen på Guds fjell? Profeten fortsetter: "Han skal oppsluke døden for evig. Herren vår Gud skal tørke tårene bort fra hvert ansikt." Det er altså noe Gud har gjort, eller gjør hele tiden, som forårsaker denne utrolige festen.
Det var en som sa det slik en gang: "Da Jesus døde på korset og sto opp igjen fra de døde, tok han livet av døden." Det er et eller annet her jeg ikke skjønner, men som jeg likevel skjønner er stort. Det har å gjøre med at døden og sorgen er beseiret. Livet og evigheten har fått det siste ord. Livet får meg ofte til tårene, men under evighetens og Gudskjærlighetens synsvinkel er det ikke lenger noen egentlig grunn til tårer.
For synden er sonet. Det er slått en strek over tilkortkommenheten og feilslagene i livet. Alle gangene jeg gikk i feil retning eller traff de gale avgjørelsene – alt er gjenopprettet. For å si det på troens språk: Jesus har sonet det, alt sammen. Døden er beseiret. Herren vår Gud skal tørke tårene bort fra hvert ansikt. Og det tårner seg et fjell av nåde og kjærlighet foran oss – et fjell av kjærlighet som det er umulig å komme forbi – et fjell av kjærlighet det er umulig å overvinne.
La gå at påskefjellet kanskje ikke alltid innbyr til den mest ettertenksomme eller seriøse påskefeiringen. På den andre siden er påskefjellet ingenting å sammenligne med det berg av kjærlighet som Gud har åpenbart for oss i Jesus Kristus.
Den dagen skal de si: "Se, dette er vår Gud! Vi ventet på ham, og han frelste oss; dette er Herren som vi satte vårt håp til. La oss juble og glede oss over hans frelse!"
Vil du skrive e-post til Øystein Brinch, kan du gjøre det her.
* * * *
Vi hører ”Himmelen tonar av lovsang” framført av Nordstrand Kirkekor.
Tips andre om denne saken
Utskriftsvennlig versjon