Han var bare fire år gammel, men han var rik på familie og kjærlighet. Når han skulle telle opp hvem som hørte hjemme hos dem, regnet han gjerne med noen ekstra: Mamma og pappa og søster og bror, og du og du, og plutselig var også jeg regna med. Han hadde mer enn nok, så hvorfor skulle han ikke dele? spør Marita Sørheim.
Teksten er hentet fra 1. Joh.3, 13-17.
Hun begynner allerede tidlig på høsten, sammen med broren sin. De inviterer folk hjem til seg til jul, som ellers ville bli sittende alene i høytida. ”Men de må inviteres tidlig, for det skal ikke bli noe stakkarslig ”i siste liten” over det”, forklarer hun meg. Hun har mer enn nok plass og mer enn nok hjerterom, så hvorfor skulle hun ikke dele med seg i jula? Mer enn nok…
Han var bare fire år gammel, men han var rik på familie og kjærlighet. Når han skulle telle opp hvem som hørte hjemme hos dem, regnet han gjerne med noen ekstra: Mamma og pappa og søster og bror, og du og du, og plutselig var også jeg regna med. Han hadde mer enn nok, så hvorfor skulle han ikke dele? Mer enn nok…
Vi var på et stormøte i Nord-Amerika, kirker fra hele verden var samla. Hun var prest et sted i Afrika, og hun holdt på å bli gal. Overalt så hun en ufattelig rikdom, et sløseri, syntes hun. Hun ble helt opphengt i dette. Hun hadde så lite. Hun kjente seg forlatt av Gud. Brydde Han seg ikke om henne? Hun ville så gjerne tatt med seg om ikke annet, så en gaffel, fra hotellet. Eller om hun bare hadde hatt 10$, så hun kunne kjøpt med seg et minne hjem! Og imens snakka hele generalforsamlinga om kjærlighet; fra Gud og mellom oss.
Jeg fikk høre om denne kvinna da vi møttes til bibelstudier. Det var hennes venninne som fortalte. Det gjorde inntrykk. Hva var riktig å gjøre? Det kan helt sikkert diskuteres... Men det endte med at jeg la stakkarslige 10 dollar godt pakket inn i et papir, gav pengene til hennes venninne og bad om at den lille pakken ble levert anonymt.
Dagen etter fikk jeg rapport, uten at jeg hadde bedt om det: Min afrikanske kollega hadde gått ned på kne og prist Gud. Hun hadde takka for at Han så henne. Hun hadde grått og fortalt at hun endelig kunne få kjøpe svarte sko til sin prestegjerning. Hun hadde nemlig skammet seg sånn over å gå barbeint på prekestolen.
Stakkarslige 10 dollar. Bedre investering kunne jeg vel ikke ha gjort. Og jeg hadde brukt mesteparten av min refleksjon, ikke på om jeg hadde råd til å gi, for dét hadde jeg, men på å vurdere hvordan gaven ville oppfattes. Ærlig talt! Jeg hadde mer enn nok. Dét burde vel være hovedsaken. Skulle jeg ikke dele, når jeg fikk en sånn tydelig utfordring i fanget? Vi burde egentlig lete etter anledninger til å gi, og la det gå sport i det! Mer enn nok…
Tre fortellinger om å ha mer enn nok… De fleste av oss har mer enn nok av noe. Da kan vi saktens dele! Dagens lesetekst stiller oss litt til veggs: ”Den som ser en bror lide nød og lukker hjertet til for ham når han selv har mer enn nok å leve av, hvorledes kan han ha Guds kjærlighet i seg?” Ja, det er et godt spørsmål, til meg, og kanskje til deg?
Vil du skrive e-post til Marita Sørheim, kan du gjøre det her.
* * * *
Vi hører hørte Carola synge Lina Sandells salme ”Gör det lilla du kan”.
Tips andre om denne saken
Utskriftsvennlig versjon