Teksten er hentet fra Joh. 6, 24-36.
Jeg satt og prata med en kamerat, og han ville provosere meg: ”Det som virkelig betyr noe i livet” sa han, ”er det du eier. Det du kan kjøpe og selge. Det er bare det som varer. Kona kan være utro, barna kan flytte til en annen by og bli borte, din bestevenn kan dø. Håpet er skjørt, men det gode gamle kjøkkenbordet - det står der like støtt.”
Jeg så ingen grunn til å diskutere med ham. Hans liv hadde vært sånn. Alt og alle hadde han mista. Og likevel hadde jeg lyst til å skrike at han tok feil.
Det som virkelig teller, er det som ikke kan kjøpes og selges, pleier vi å si. Men min venn hadde ikke noe annet igjen, enn nettopp dette – som kunne kjøpes og selges, så han valgte andre ord. Det var forferdelig trist å høre ham snakke, og samtidig fascinerende - å se ham løfte hodet på denne uortodokse måten.
”Arbeid ikke for den mat som forgår, men for den mat som består og gir evig liv, den som Menneskesønnen vil gi dere.” Dette er Jesu ord til oss i dagens tekst. Men hva mener Han? Hva er det som består når alt kommer til alt? Min venn vet, og vi vet det egentlig alle sammen, at det er uendelig mange ting som kan forgå, ufattelig mye som ikke består.
Jeg er blitt ganske klar over at når Jesus tegner opp forskjellen mellom det som forgår og det som består, så handler det ikke bare om materielle goder contra mer mellommenneskelige verdier. Selvsagt er det forskjell på disse tingene, og selvsagt er det viktigere å ha venner enn å ha cappuccino-maskin for de fleste av oss. Og likevel er det sånn, at også kjærlighetsforholdet kan gå i stykker, like vel som kjøkkenbordet kan ramle fra hverandre. Ingenting i livet kan vi holde fast. Ingen og ingenting i våre liv, bringer med seg troverdig evighetsgaranti. Ingen utenom Gud.
For det er Jesu poeng i denne teksten at Han må gi oss det. Det som virkelig varer, det er ikke det vi holder fast med egne hender, men det Han vil gi til oss. Han som alltid har vært, vil gi oss gaver som alltid skal vare: Han gir oss seg selv. Og Han dør aldri fra oss, han finner ikke noen andre i stedet, Han mister ikke interessen på en dårlig dag. Han tilbyr oss en kjærlighet som bærer og som tåler, som tilgir og som løfter opp.
Dette kaller Jesus mat. Dette skal vi leve av, sier Han. Dette er Guds brød, som kommer fra himmelen, fra Gud selv, - og gir verden liv.
Vil du skrive e-post til Marita Sørheim, kan du gjøre det her.
* * * *
Vi hører sangkoret Skruk som synger salmen ”Løftene kan ikke svikte”.
Tips andre om denne saken
Utskriftsvennlig versjon