LYD OG VIDEO

Hør andakten 3/3. [WM]

Hjelp | Mer lyd og video

ALT OM:

Tidligere andakter

Teksten er hentet fra Salme 98.

Hør på dette:

Syng en ny sang for Herren, for han har gjort under. Hans høyre hånd har gitt ham seier, hans hellige arm har hjulpet ham. Herren har gjort sin frelse kjent og vist sin rettferd for folkene. Han kommer i hu sin godhet og sin trofasthet mot Israels ætt.

Noen ganger kjennes det godt å synge - gjør det ikke? Virkelig synge, synge som en respons, kjenne at det er det eineste svar det er mulig å gi, på en følelse, en hendelse, en rørelse, ei berøring. Finne en ny sang - finne nye ord for å uttrykke det som akkurat er oppdaga, eller finne nye ord på det som er gjenoppdaga:

Alle folk på jorden har sett frelsen fra vår Gud. La hyllingsrop lyde for Herren, hele jorden! Bryt ut i jubel og lovsang! Syng og spill på lyre for Herren, spill på lyre, mens sangen toner! La hyllingsrop lyde for Herren, som er konge, til klangen av trompeter og horn!

Det er ikke uten grunn at vi nordmenn fortsatt driver og går rundt juletreet og synger i heimer og forsamlingshus, eller at vi klemmer oss sammen i kirkebenker på julaften. Sangene setter oss i kontakt med noe anna enn det rasjonelle, beherska, vi kjenner oss rørt og berørt og blinker bort tårer mens vi tar sats på ”slekt skal følge slekters gang” og mange av oss har et lite knekkpunkt når vi kommer til ”Fred over jorden, menneske fryd deg!”

Vi vil det så inderlig, både freden og fryden. Og når den siste strofe har fått våre siste toner ”Oss er en evig Frelser født!” - da er det høytid og tid og evighet og vi kjenner at noe er sant og godt og rett og evig. Vi hadde aldri kjent det sånn, uten sangen. Teksten og tonene og vår egen stemme gjør at det kjennes - i kroppen.

Havet og alt som er i det, skal bruse, jorden og de som bor på den. Elvene skal klappe i hendene, og fjellene skal juble i kor. De skal juble for Herren, for han kommer og skal dømme jorden. Han skal dømme verden med rettferd og folkene med rettvishet.

Det er sikkert sant at vi synger for lite. Og det er sikkert sant at mange har fått gryende sangglede ødelagt av pugg og vanskelig toneleie. Men om vi legger det tilside, og tenker over at i ritualene som tar oss inn og ut av livet, så er det sangen som er det bærende. Enten det er bånsullen ved vogga, dåpssalmen som fulgte oss inn Guds levende kirke på jord, eller de såre versene ved grava - ”så ta da mine hender”. Sangen bærer oss inn og ut av livet. Uttrykker tillit, trass og tru. Det er rom for jubel, for klage, for undring, for overgivelse - for godt til å gi slipp på?

Vil du skrive e-post til Siv Limstrand, kan du gjøre det her.

* * * *

Vi hører Anita Skorgan som synger Erik Byes ”Blå salme”.