spenninga kan gi en sitrende og nysgjerrig følelse på hva framtida vil by oss, eller vi kan kjenne det lille stikket av utrygghet over ukjent framtid - hva venter rundt hjørnet. I det store, i det lille. I vår personlige, private flik av den store historia vi alle er en del av, eller den større - i tid og rom. Tanker, håp, spenning, underer Siv Limstrand.
Teksten er hentet fra Luk. 4, 16-21.
Det blei et vendepunkt for meg - sa hun og så på meg med et blikk som var breddfullt. I blikket kunne jeg se spor av en prosess som hadde krevd mye, spor av tvil som nå hadde sluppet taket, av håp som ennå ikke var oppfylt, spenninger som ikke heilt var utløst. Men opplevelsen av å ha vært igjennom ei vending, var tydelig. Noe var avklart, det var ikke smertefritt - men følelsen av frihet og klarhet prega henne. Nå kunne framtida komme.
Vendepunkt er viktig. Den som kan snu seg, ser sporene etter seg - ser hvordan det har gått i krongler, rundt hjørner, noen ganger overraskende rett fram i forhold til hvordan det føltes da det stod på som verst. Og så der innimellom, de små knekkene som viser hvor kursen blei skifta, ei vending, noen ganger bare antydninger, andre ganger ganske så dramatiske utslag. Og mens vi står der og ser på sporene, kommer situasjonene, relasjonene - de som var med i vendingene, kanskje utløste dem - og vi kan kjenne lettelse, glede, eller kanskje sorg over det som ikke blei sånn som det skulle.
Og så snur vi oss mot nået og framtida igjen - og veit at det ligger fleire vendepunkt foran - heldigvis. Og spenninga kan gi en sitrende og nysgjerrig følelse på hva framtida vil by oss, eller vi kan kjenne det lille stikket av utrygghet over ukjent framtid - hva venter rundt hjørnet. I det store, i det lille. I vår personlige, private flik av den store historia vi alle er en del av, eller den større - i tid og rom. Tanker, håp, spenning.
Jesus fikk en gang en heil synagoge til å stirre på han i spenning. Han var gått i synagogen på sabbaten som han pleide, dette var i Nasaret hvor han var vokst opp - hadde fått overrakt bokrullen med profeten Jesajas bok - og der leste han:
Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne et gledesbudskap for fattige. Han har sendt meg for å kunngjøre at fanger skal få frihet og blinde få synet igjen, for å sette undertrykte fri og rope ut et nådens år fra Herren. Så rullet han bokrullen sammen, rakte den til tjeneren og satte seg.
Og det var da alle i synagogen stirret spent på han, slik Lukas beskriver det. Og Jesus forløser spenninga, vender tida, sier det som er grunnlaget for trua:
«I dag er dette skriftordet blitt oppfylt mens dere hørte på.»
Vendepunktet for oss alle: Gledesbudskapet forkynnes for alle oss fattige, alle vi innkrøkte, fangne, vi får frihet, vi skal se og vi skal høre at nådens år er her - tida er vendt - for nå, for framtida.
Vil du skrive e-post til Siv Limstrand, kan du gjøre det her.
* * * *
Vi hører Kirsten Bråten Berg synge Kjartan Fløgstads tekst ”Slak line”.
Tips andre om denne saken
Utskriftsvennlig versjon