Teksten er hentet fra Mark 9,17-29.
Alt så ut til å være tapt! Mannen var kommet til Jesu disipler med sin sønn.
Men disiplene var maktesløse, den onde ånden som herjet i guttens liv fortsatte sitt onde spill!
Men nå sto han ansikt til ansikt med Jesus og utbryter sitt Kyrie eleison: ”Om du kan gjøre noe, ha medlidenhet og hjelp oss! Om jeg kan? svarte Jesus. Alt er mulig for den som tror. I det samme ropte guttens far: Jeg tror, hjelp meg i min vantro!”
Det nytter å ville noe overfor Gud. Han er ingen ufølsom rettferdig makt – han er en kjærlig personlig størrelse med nesten menneskelig følelser, vi er jo skapt i Guds bilde – Han er som han møter oss i Jesus!
Og det som gjorde mannens tro stor, var at han så Jesus med troens øye og forsto hvem han var!
Husk – Gud er kjærlighet – han vil verdens beste – menneskenes beste og ditt beste!
Derfor slutter vi aldri med å henvende oss til Gud når vi trenger det – Kyrie eleison, Kriste eleison, Kyrie eleison! Herre miskunn deg over oss!
Så legger vi frem for Gud det som er vanskelig i livet vårt – ikke skjul det i dine bekymringer – legg det frem for ham, enten det har med privatlivet, yrkeslivet eller fritidslivet ditt å gjøre.
Og - la ikke frykten for terror og krig i verden holde deg borte fra å legge dine bekymringer på ham. Gi ikke opp tanken på at dine bønner blir hørt, for når du ser på Kristus med troens øye, da ser du at samme hva du føler så er han der, hos deg med sin kjærlighet!
”Alt er mulig for den som tror!” Hvordan få en tro som har en slik styrke?
De fleste av oss opplever variasjoner i kristenlivet. Den ene dagen kan jeg kjenne hvordan troen blomstrer, mens den neste siger usikkerheten inn over meg. Ja, noen ganger slik at jeg lurer på om det er noen tro der i det hele tatt.
Kan være dere har kjent det slik, dere også - hvordan kristenlivet svinger - hvordan trosfølelsen varierer!
Også kommer spørsmålet: Kan vi satse vårt liv på noe så usikkert som tro? Også kommer tvilen – det må være meningsløst å overgi seg og sitt til gudstroen – overgi det like betingelsesløst som denne mannen gjør det!
Jeg forstår innvendingen – men jeg er ikke enig i den, for hver gang vi tenker slik, kaller vi noe for tro som ikke er tro! Vi kaller følelsene tro! Når vi møter motgang, eller er bekymret, kan vi nok tenke at troen er svak, fordi følelsene ikke slipper troen fram i vår bevissthet. Og når vi er stresset, kan det nok virke som om troen er fjern – vi har jo ikke tid til å kjenne etter!
Men tro er ikke dette! Det er ikke noe som skal føles.
Troen skal først og fremst tas imot - og ikke presteres! Så er det altså ikke noe jeg skal få til enten på det følelsesmessige plan eller på det etiske - det er noe som skal leves.
Tro er det livet i meg som Gud tar i bruk når han vil gi meg sine gaver.
Slik apostelen Johannes sier det i 1 Joh brev 3 kap: ”Se hvor stor kjærlighet Faderen har vist oss: Vi får kalles Guds barn, og vi er det!”
Alt var ikke tapt likevel. Det var denne tro mannen oppdaget i sitt hjerte når han møtte Jesus. Og når troen har sitt fundament i Guds gave og Jesus kjærlighet – da er den så stor som den kan bli!
* * * *
Vi hører Tommy Kjörberg synge ”Jag skulle vilja våga tro” – en salme fra den svenske salmeboken.
Tips andre om denne saken
Utskriftsvennlig versjon