Vi må stadig tilbake til Bibelen for å hente bilder og uttrykk som kan hjelpe oss til å se hvem det er vi tror på. Hos profeten Jesaja tegnes det opp et bilde av Gud som i hvertfall ikke er begrensende og smått! Jesaja sier blant annet om Gud at han er den første og den siste, foruten han er det ingen Gud ,sier Bjørg Kjersti Torsteinsen.
Teksten er hentet fra Jes. 44, 6-8.
Tror du på Gud? Det er ikke noe enkelt spørsmål å svare på. Mange gir uttrykk for at de absolutt er åpne for at det finnes en Gud, men at han skulle være akkurat sånn som kirka framstiller han, det har de vanskeligere for å godta. For noen har det å gjøre med opplevelsen av ei forminsking… At noe som en tenker seg er uendelig stort og ugripbart blir gjort lite.
For mange handler det sikkert også om holdninger og standpunktene som en forbinder med kirka eller det kristne fellesskap og som en ikke klarer å identifisere seg med. Alt dette medvirker til at en opplever at også bildet av Gud blir fremmed.
Å snakke om Gud er ikke lett. Og det skal ikke være lett heller. Det er en oppgave som kaller på både ydmykhet og varsomhet. Når vi gjør det, må vi være oss bevisst at alle vår ord, uansett hvor kloke og gjennomtenkte de er, så strekker de ikke til. Gud kan uansett ikke heilt og fullt fanges inn av våre betraktninger.
Det betyr jo ikke at vi skal slutte å snakke om han. Men det sier oss noe om at vi stadig trenger å utvide bildet vårt – finne nye ord – revurdere vår oppfatning av han.
Og vi må stadig tilbake til Bibelen for å hente bilder og uttrykk som kan hjelpe oss til å se hvem det er vi tror på. Hos profeten Jesaja tegnes det opp et bilde av Gud som i hvertfall ikke er begrensende og smått!
I kap. 44 står det: ”Jeg er den første og jeg er den siste, foruten meg er det ingen Gud. Hvem er som jeg? La han melde seg og fortelle, ja legge fram for meg det som har hendt helt fra jeg skapte det første folk. Og la ham si dem det som siden skal hende.”
Her møter vi en Gud som er større enn alt og alle og som er Herre over tid og rom. Og samtidig får vi også vår plass som mennesker tydelig opptegna; vår innsikt og viten er ufullstendig og begrensa i forhold til denne allvitende Gud. Hvordan skal vi i det hele tatt kunne tørre å si noe om en slik Gud?
Den samme Jesajateksten gir oss et svar ”Frykt ikke, bli ikke forferdet! Har jeg ikke for lenge siden kunngjort og fortalt deg det? Dere er mine vitner. Er det noen Gud ved siden av meg? Jeg vet ikke om noen annen klippe.” Den Gud vi tror på er alltid større enn vi kan forstå. Han er fast og bevegelig samtidig! Det gir oss frimodighet til å holde fast ved alle de bilder av Gud Bibelen gir oss - også det som overrasker og gir troen vår enda en ny dimensjon.
Vil du skrive e-post til Bjørg Kjersti Torsteinsen, kan du gjøre det her.
* * * *
Vi hører Bjørn Eidsvaag synge ”Å, store Gud”.
Tips andre om denne saken
Utskriftsvennlig versjon