Teksten er hentet fra Joh. 1, 17.
Hvordan er det gått med nyttårsforsettene? Hvis Du hadde noen, er de i dag to uker gamle. Kanskje hadde du bestemt deg for å kutte ut røyken? Eller du ville begynne å trene mer regelmessig? Eller du skulle bruke mer tid til familien? Eller … eller ….
Jeg er selv en nyttårsoptimist som prøver å skjerpe meg ved et årsskifte. Det er nok å ta fatt i, nok som burde vært annerledes. Men hva blir det til, egentlig? Jeg leste for ikke lenge siden en artikkel av en psykiater der han påstod at folk flest ikke endrer seg vesentlig etter at de er fylt 20 år. Det var på en måte deprimerende lesning. Men jeg er redd han ikke bommer helt.
Mine nyttårsforsetter handler for eksempel om å bruke mindre tid på dårlige TV-program, det er dessverre så altfor lett å synke ned foran skjermen og la den overta. I stedet vil jeg prøve å prioritere mer vesentlige gjøremål, og investere mer i mine nærmeste og mennesker jeg møter i hverdagen. Og så vil jeg gjerne være rausere og mer rundhåndet overfor folk som trenger omsorg, både i form av tid og penger.
Men jeg kjenner hvor dypt det stikker: Jeg er meg selv nærmest, uansett og hele tiden. Nestekjærlighet er et storartet ord som jeg gjerne slutter meg til, men det er ikke drivkraften i mitt liv. Det er med meg som en av figurene i tegneserien Knøttene sier: ”Jeg elsker menneskeheten. Det er bare folk jeg har problemer med.”
Nei, jeg blir ikke slik jeg vet jeg burde. Jeg antar du er kommet til samme konklusjon for din egen del. Hva gjør vi med det? Gir vi opp? Lar vi alle forsetter fare, både ved nyttår og ellers, og tenker jeg er som jeg er, og slik får både verden og Gud ta meg?
I Johannesevangeliets første kapittel leser vi følgende i det 17. verset: ”Loven ble gitt ved Moses, nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus.”
Det nye med Jesus var ikke loven, ikke budene eller reglene. Jesus er ikke det store moralske forbilde som viser oss hvordan tingene skal gjøres, og står og heier på alle som gjør et ærlig forsøk på bedring. Det var Moses som kom med loven. Jesus kom med nåden. Jesus døde for å sone våre synder. Han døde for å gi tilgivelse, nåde, til alle oss som både vil og ikke vil forandre oss. Vi som vet at vi burde leve annerledes, og som prøver av og til, men som kjenner at egentlig vil vi ikke, for vi er oss selv nærmest, og slik vil vi det skal være, og slik blir det. Og noen nyttårsforsetter fra eller til endrer ikke stort på det.
”Loven ble gitt ved Moses, nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus.”
Nåden betyr at Gud vet alt om meg, men for Jesu skyld blir jeg tilgitt og gjort rettferdig. Ikke for å fortsette å være den jeg er. Jeg både bør og skal bli et bedre menneske, ved Guds hjelp. Men enten jeg lykkes mer eller mindre med dette reformarbeidet, så skal det ikke endre noe på selve fundamentet i livet: Det er nåden.
”Loven ble gitt ved Moses, nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus.”
Nåden skal bære oss, også resten av dette året.
* * * *
Vi hører Signe Walsøe synge Johannes Møllehaves salme ”Nåden”.
Tips andre om denne saken
Utskriftsvennlig versjon