Teksten er hentet fra 1. Joh. 1, 1-5.
Under den andre verdenskrig hendte det en gang at noen engelske soldater var ute og gikk i en av Londons forsteder på juledags morgen. De kom til en gammel, grå steinbygning med et skilt over inngangsdøra med innskriften: Dronning Annes barnehjem. De bestemte seg da for å banke på for å se hvordan barna der inne feiret jul.
Døra ble åpnet av en dame som fortalte at huset rommet barn som hadde mistet sine foreldre i bombeangrepene mot London. Soldatene gikk da inn og møtte ungene som akkurat var i ferd med å stå opp. De oppdaget raskt at det var lite som minnet om jul i dette huset. Barna hadde ikke noe juletre og ingen gaver.
Soldatene gikk rundt fra rom til rom og hilste på barna og ønsket dem god jul. De hadde ikke med seg noen julegaver, men ga dem forskjellige ting som de hadde i lommene: Tyggegummi, mynter, lommekniver, blyanter og andre småting.
En av soldatene fikk øye på en gutt som satt for seg selv på en pinnestol borte i et hjørne. Han gikk bort til ham og spurte: Hva ønsker du deg til jul da, gutten min? Den lille pjokken sa først ingen ting. Så vendte han ansiktet opp mot soldaten og svarte: Kan du ikke holde meg? Den kraftige unge mannen klarte ikke å holde tårene tilbake når han løftet opp gutten og klemte ham inntil seg.
Denne historien treffer julens budskap midt i sentrum: Den viktigste julegaven er berøringen. Gud berører vår verden, han berører oss. Gud nøyer seg ikke med å sitte i sin himmel og dele ut kjærlighetserklæringer. Han lar sin kjærlighet møte oss i form av et menneske av kjøtt og blod: Et barn i en krybbe. En mann på et kors. En kropp som møter sine venner igjen etter oppstandelsen med ordene ”Fred være med dere”, og som lar seg berøre.
Om denne berøring leser vi i de første versene av 1. Johannesbrev: Det som var fra begynnelsen, det vi har hørt, det vi har sett med våre øyne, det vi så og våre hender tok på, om det bærer vi bud, om livets ord. …
Kjærlighet handler om kropp, om berøring. To som er glad i hverandre vil på en eller annen måte gi uttrykk for dette gjennom kroppslig berøring: Det kan være alt fra det erotiske møte til en hjertelig omfavnelse, en hånd på kinnet eller et langt og fast håndtrykk. Ord er bra så langt de rekker. Men det er noe annet med berøringen.
For de første kristne var det avgjørende at Jesus ikke bare var sann Gud, men at han også virkelig var et sant menneske. Det var mange rundt dem som hevdet at det guddommelige bare var av åndelig karakter og ikke kunne la seg romme i noe fysisk som en menneskekropp. Men kirken holdt hele tiden fast på at Gud virkelig er blitt kropp, er blitt menneske i Jesus fra Nasaret, sønn av Maria.
I Jesus møter Gud vårt dypeste behov: Å være omfavnet, å være tatt vare på, med hele oss. Jesus er Guds svar på bønnen: ”Kan du ikke holde meg.”
Vil du skrive e-post til Halvor Nordhaug, kan du gjøre det her.
* * * *
Vi hører Kristin Asbjørnsen synge salmen ”Jeg er i Herrens hender”.
Tips andre om denne saken
Utskriftsvennlig versjon