Tredje dagen i det nye året er det blitt vanlig hverdag. Det er litt av en overgang å ta tak i hverdagene etter jule- og nyttårshøytid. I år var heller ikke julen koblet opp mot vanlig helg på en slik måte at den ble forlenget, så den kjentes ekstra kort for mange. Jeg har aldri vært glad i å legge bak meg julen.
Den er så fylt av forventninger og minner at jeg ønsker å holde den fast. Det var slik da jeg var barn, og det er slik ennå – noe vemodig nesten. Jeg ønsker å bevare alt av kos og stemning og glede og alt det som ikke lar seg sette ord på. – men også julens og nyttårshelgens dager er bare 24 timer, og de går, i samme tempo som alle andre.
Det er dypt menneskelig å ønske å holde tak i og holde fast det gode, ekte og varme. I en omskiftelig verden er vi ikke vokst fra det. Forandringer kan selvsagt være både gode, ønsket og nødvendige, men de kan også være fylt av vemod, og noen ganger er de nesten truende.
Kanskje er det derfor det er en dyp lengsel hos mennesker å søke uforanderligheten, det faste, det trygge og det stabile, ved å strekke seg mot en Gud som er evig.
Den GUD bibelen forteller om, er fra evighet til evighet. Men når han skal presentere seg, så sier han at hans navn er: Jeg er den jeg er – eller Jeg er.
Moses som er en Guds avgjørende medarbeidere i en skjebne tid for Israels folk, hadde behov for å kunne gi sin oppdragsgiver et navn. I 2. Mosebok kan vi lese dette: Moses sa til Gud: når jeg kommer til israelittene og sier at deres fedres Gud hare sendt meg, og de spør etter hans navn, hva skal jeg da svare? Da sa Gud. Jeg er den jeg er. Slik skal du svare israelittene: JEG Er har sendt meg til dere.
Hva betyr det at Gud gir seg selv dette navnet?
For meg understreker det hvem og hvordan Gud er. Han er verken i fortid eller fremtid – han er hele tiden og han er NÅ. Gud er ikke fjern og statisk og forutsigbar – han er midt i tiden – i enhver tid – også inn i denne dagen. Og så inn i året 2005.
Det blir nesten som en annen måte å formidle jule – evangeliet på, som har som midtpunkt barnet, som brakte Gud nær, helt nær, menneskers liv.
Det betyr at han er nær hvert menneske på jord, og han er nær meg. Ikke noe menneske er alene på jorden, utenfor Guds blikk. Alle er omsluttet av hans kjærlige blikk. Det er ikke slik at vi uten videre føler det. Ser vi oss rundt, kan jorden mer rope av Guds fravær enn av hans nærvær.
Det gjør ikke livet lettere eller sorgløst, heller men det gir en dimensjon som gir en trygghet som bærer, selv i tunge og omskiftelige stunder. Ikke noe sted er jeg helt overlatt til min egen ensomhet, for Gud er en Gud som er. Selv har jeg merket det når jeg har vært redd, fylt av angst og har sørget. Gud er en Gud som ER.
Det nye året er foran oss. Vi aner ikke hva det vil bringe. Gud er en Gud som er, uansett.
Så du vil aldri være helt alene.
Vil du skrive e-post til Helga Haugland Byfuglien, kan du gjøre det her.
* * * *
vi hører Carola i sangen ”Du omgir mig”.
Tips andre om denne saken
Utskriftsvennlig versjon