De 5 første ordene etter juleevangeliet er disse: ”Da englene hadde forlatt dem…”
Scenen er markene utenfor Betlehem. Lyset som flerret mørket og blendet hyrdene, forsvant like brått som det kom. Sangen om fred på jorden tonet ut og ble etterfulgt av en fullstendig taushet.
Vi befinner oss bokstavelig talt på jorda igjen. Natta er mørk og stille. Slik den pleier å være.
Det går alltid en vei fra de store opplevelsene og ned til hverdagen. Noen ganger kommer den uventet brått og brutalt. Vi kjente det sånn, mange, i går da meldingene om katastrofen i det sørlige Asia nådde oss.
Et voldsomt jordskjelv i havet utenfor Sumatra, drev flodbølger inn over land og rev med seg mennesker, biler og hus. Tallet på skadde og omkomne har steget time for time. Antall savnede og hjemløse er det ingen som har oversikt over. Heller ikke hvor mange nordmenn som er rammet. Kommunikasjonen har brutt sammen og forvirringen er stor.
Den varte så kort i år, jula. Ikke før hadde vi hørt engelen si: ”Frykt ikke! Jeg kommer med bud om en stor glede!”, før de lyse bildene ble dyttet tilside av angstens og fortvilelsens skremmende bilder. Englene forsvant fort denne gangen. Det skulle de ikke gjort. Vi kunne trengt dem her en stund til.
Hvem tenner lys for oss på denne første mandagen etter jul?
Hvem tegner gode håpsbilder som gir nytt mot til å leve og tro?
Det gjør de som bretter opp ermene for å bidra i hjelpearbeidet. De som rydder gatene og leter i ruinene. De som pleier de syke og trøster de sørgende. De som bruker sin tid, sine krefter og sine penger. De er englehæren som tar opp tonen fra den gode sangen og bringer fred.
Men de er ikke alene. De som bretter opp ermene har åndelige søsken blant dem som folder hendene. Blant dem som tenner sitt lys ved frokostbordet, på arbeidsplassen eller i kirken. Bønnen i dag er ikke et Ære være, men et Kyrie eleison: Herre miskunn deg over oss.
La oss be:
Alt som lever, alt som trues, Alt som er blitt knust til skår, Bærer vi til deg, vår Skaper, jordens sår er dine sår , Herre, vi ber for din lidende verden.
Vil du skrive e-post til Dag Aakre, kan du gjøre det her.
* * * *
Vi hører Tore Ljøkjel i melodien ”Tears in Heaven” av Eric Clapton.
Tips andre om denne saken
Utskriftsvennlig versjon