Teksten er hentet fra Luk. 3, 7-14.
Nobels fredspris blir i dag delt ut til den kenyanske kvinnen Wangari Maathai. Hun får prisen for sin innsats for en bærekraftig utvikling, demokrati og fred.
Hun har vist at det nytter å kjempe nedenfra – det nytter å ta ansvar i lokalmiljøet – for hele verdens situasjon. Det lille initiativet kan bli til noe stort. Det er der det starter – hver enkelt har et ansvar for den verden vi lever i.
Dagens nobelprisvinner har også vist hvor viktig det er for sikkerhet og fred, at vi tar vare på miljøet og sikrer livsgrunnlaget for det enkelte mennesket. Wangari Maathai har i løpet av 30 år fått fattige kvinner til å plante 30 millioner trær i en del av verden som trues av tørke og mangel på vekster som kan binde jorda og sørge for at den ikke båser bort.
Uten å være redd for politiske represalier fra det tidligere, diktatoriske styret i landet, har hun gitt mange mot til å kjempe for demokrati og egne rettigheter, samtidig som hun har kjempet for miljøet og mot ørkenspredningen.
Det handler om å ta ansvar og om å gjøre ord til virkelighet. Det er mange nok som bruker store ord om fred og rettferdighet, men det er altfor få som er villige til å ofre noe rent personlig.
Det var slike som bare sa det riktige, men som ikke ville gjøre noe med det som ble rammet av døperen Johannes forkynnelse. Han var stemmen i ørkenen som kalte folk til omvendelse. Og da nyttet det ikke bare å si det riktige, men det måtte føre til noe. Det måtte bli konkrete handlinger og ikke bare snakk. Derfor sa Johannes det slik: ”Bær da frukt som svarer til omvendelsen. Og kom ikke og si: Vi har Abraham til Far. For jeg sier dere: Gud kan oppreise barn for Abraham av disse steinene.
Øksen ligger allerede ved roten av trærne; hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hogd ned og kastet på ilden.” ”Hva skal vi da gjøre?” spurte folk. Han svarte: ”Den som har to kjortler, skal dele med den som ingen har, den som har mat skal gjøre det samme.”… ”Krev ikke mer enn dere har rett til.” Johannes budskap er skarpt og radikalt i en verden hvor vi er vant til å kreve vår rett, mer enn vi er villige til å ta ansvar for fellesskapet.
Det nytter å kjempe på Guds side for fred, rettferdighet og et bærekraftig skaperverk, men det kan komme til å koste noe.
I Guds verden handler det om å stille seg til disposisjon. Døperen Johannes gjorde det – han ble halshugget. Wangari Maathai har gjort det og får Nobels fredspris i dag. Alle store saker begynner i det små. Det er der vi har fått vårt kall, for den som er tro i smått skal også bli satt over stort.
Vil du skrive e-post til Berit Lånke, kan du gjøre det her.
* * * *
Vi hører Sigvart Dagsland i sangen ”Kan eg gjørr någe med det”, han har selv skrevet melodien, mens teksten er skrevet av Gunnar Roaldkvam.