Teksten er hentet fra Matt. 24, 37-44.
Å bli etterlatt – helt alene – ingen andre er der lenger – det står for meg som en skremmende tanke.
Det er ikke godt for noen å være alene. Gud har skapt oss til felleskap og sier allerede på skapelsens morgen at det ikke er godt for mennesket å være alene.
Hvis vi kjenner godt etter kan vi sikkert få frem denne følelsen fra barndommen at vi blir forlatt. Noen vil også kjenne igjen frykten for at alle andre er hentet av Gud – det er bare meg igjen. Selv husker jeg følelsen av å stå i gaten hjemme hvor jeg vokste opp – uten å se et menneske – da trodde jeg at den siste dagen var kommet, og bare jeg var tilbake.
Kanskje var det ikke så smart å fortelle barn disse historiene. Det kunne nok bli litt for realistisk og bokstavelig. Jesu forkynnelse var nok aldri ment som skremsel for barn. Tvert imot: Jesus sier tydelig at Guds rike hører barna til. Samtidig sier han at vi skal være på vakt og beredt, ”for Menneskesønnen kommer i den time dere ikke venter”.
Det finnes et innenfor, og det finnes et utenfor. Det er opp til oss å velge et fellesskap med Gud eller et liv uten Gud. Gud har skapt oss til et fellesskap med seg, men han har gitt oss frihet til å velge.
Uten Gud skjer det lett at mennesket setter seg selv i Guds sted. Vi tror vi kan gjøre hva vi vil. Vi rettferdiggjør våre handlinger med at ingen har noe med mitt private liv å gjøre. Vi glemmer lett at det meste av det vi gjør, har konsekvenser for andre mennesker.
Faktisk kan det være like galt med det vi lar være å gjøre. De gode gjerningene Gud har lagt ferdig foran oss for at vi bare kan gå inn i dem, de har det konsekvenser å gå utenom. Mine medmennesker, miljøet og - ikke minst – jeg selv kan ta skade av det.
Hvis jeg bare kan forsvare det jeg gjør for meg selv, er alt i orden – jeg står ikke til ansvar for noen andre enn meg selv, sier mange. Så enkelt er det ikke for den som tror på Gud.
Å være beredt på Menneskesønnens komme er å regne med Gud – og ha tillit til at Jesus Kristus også regner med meg.
Vi har en skaper å stå til ansvar for – vi har en frelser som har gitt seg selv for oss – derfor vet vi at vi er elsket og ønsket. Derfor vet vi at vi har oppgaver og forpliktelser i fellesskapets verden. Vi hører til og vi regnes med.
Derfor blir det ikke skremmende at Gud setter punktum en dag vi ennå ikke kjenner til. For om vi ikke kjenner dagen, så kjenner vi ham som kommer.
Vil du skrive e-post til Berit Lånke, kan du gjøre det her.
* * * *
Vi hører Skruk i salmen ”I den stille klare morgen”.
Tips andre om denne saken
Utskriftsvennlig versjon