Noen av oss har godt av å utfordres av Jesus på det.. Av å kjenne litt på alvoret, tenke igjennom hvordan det egentlig står til. Bli mer bevisste på hva slags konsekvenser troen får for våre liv. Andre av oss har et liv som roper på rettferdighet og oppreisning. Da kan det være frigjørende å høre hvordan Jesus gang på gang krever alle til regnskap og kaller oss til ansvar for hverandre.
Så er det noen av oss som kjenner mest på sorgen, smertene, angsten for døden. Da kan denne ukens viktigste ord være ordene om håpet, om at en dag skal alt bli nytt og godt. Og om at mens vi lever våre liv her og kjemper våre kamper, har vi en Gud som kjemper med oss og som gir oss styrke og kjærlighet til å gå videre. Vi er ulike og trenger å ta til oss ulike ting. Men har dessverre lett for å høre det vi minst trenger å ta til oss og gå glipp av det som kunne gjøre oss godt.
Hva trenger vi egentlig? Hva er ”det gode liv”? Er det totalt fravær av motstand, forpliktelse, ansvar? Bekymringsløs ferie på heltid? Det kan definitivt være godt som pusterom, men som hverdag er det verken mulig eller godt. Det ville blitt tomt og innholdsløst i lengden. Heller ikke noe særlig for menneskene rundt oss. Gud kaller oss til regnskap og selvransakelse – ikke for å gjøre livet surt og vanskelig for oss, men fordi det gjør godt, både for oss selv og de rundt oss.
Jeg tror det gode liv handler om livsmening og tilhørighet. Nietsche har sagt at ”Den som vet hvorfor han lever, kan tåle et nesten hvilket som helst hvordan.” For meg gir det mening at Gud har skapt meg og vil noe med mitt liv. At han kaller meg til ansvar; til å gjøre mitt for å kjempe mot det onde og for det gode – både i meg og rundt meg.
Det gir mening at min lille fortelling er en del av Guds store fortelling, som strekker seg gjennom liv og død og inn i evigheten. Samtidig gir det meg en tilhørighet; til Gud som har skapt meg og til mine medskapninger.
Dansken Piet Hein har sagt: ”Det finnes en ro, som kun beror på, at man er tro, mot det man tror på.” Jeg tror han har rett. Den indre ro, følelsen av å hvile i oss selv, handler om å finne ut hva vi tror på, hva som er viktig, hva som er det gode liv, for oss selv og for fellesskapet – og så øve oss i være tro mot det. Være tro mot det vi mener er viktig og rett, også når vi opplever motstand. Hente styrke og utfordring hos en Gud som kjenner våre liv og gir oss alt vi trenger – i liv og død.
Vil du skrive e-post til Sunniva Gylver, kan du gjøre det her.
* * * *
Vi hører Kristin Reitan i sangen ”Lengsel”.
Tips andre om denne saken
Utskriftsvennlig versjon