Hvorfor er hun ikke redd? Hun som er i sin siste tid, og som i alt hun gjør og er i denne tiden minner oss på at vi er bare gjester i hverandres liv.
Dagene gir rom for å gi hverandre rikelig med niste til veien videre. Og mitt ”ferdaskrin” fylles opp av hennes historier om våre liv sammen - og av tro. Et helt liv med tro.
Hvorfor er hun ikke redd?
Mamma forteller om en opplevelse der hun sitter helt alene i det tomme huset og spør seg selv nettopp om det: Hvorfor er jeg ikke redd?
Så fylles rommet av trygghet. Av Guds nærvær….. Hvorfor er jeg ikke redd?
Fordi du er der, Gud. Ene og alene fordi du er der! Senere - en dag vi igjen snakker om denne tryggheten hun kjenner, tar hun frem Wisløffs andaktsbok ”Hvil eder litt”.
Den har fulgt henne i tjuefem år. Hun hviler i den fortsatt. Hun leser for meg for at jeg skal forstå hvordan hun har det.
Det er ett eneste lite, ”merkelig”, vers fra Ap.gj. kap. 12.. : ”Natten før Herodes skulle føre ham fram, lå Peter og sov mellom to soldater.”
Peter sitter lenket og fanget i natten før han skal henrettes. ”Han sover”, sier mamma.
”Så trygg er jeg.” Hvorfor er hun ikke redd? Fordi du er der, Gud. Hva har vi da å frykte for?
Du omgir oss!
Hun lukker sitt ”ferdaskrin” og jeg lukker mitt. Så kan vi begge ta med oss videre - hun på sin vei og jeg på min - Guds trygge hånd over oss i liv og død.
Den kvelden ber jeg stille med salmisten fra salme 4:
”I fred vil jeg legge meg ned å sove, for du Herre, bare du, lar meg hvile trygt.”
Vil du skrive e-post til Hanne Elstrøm, kan du gjøre det her.
* * * *
Vi hører sangen ”Du omsluter meg” ledet av Anne Hilde og Arve Reigstad.