LYD OG VIDEO

Hør andakten 18/10. [WM]

Hjelp | Mer lyd og video

ALT OM:

Tidligere andakter

Teksten er hentet fra Luk 1, 1-4.

En mann skulle dø, altfor ung. Han venta sitt første barnebarn. Han visste ikke om han noen sinne ville få holde den lille kroppen i armene sine, og han visste med sikkerhet - at han aldri ville få fortelle historiene fra da han var guttunge - at de ikke ville få bygge hytte sammen i hagen – at de aldri skulle sitte og småprate eller filosofere sammen.

Han visste at han aldri ville få formidla videre sin livserfaring og sin humor. Han ville ikke få sagt noe om den kjærligheten han følte, til denne lille som han aldri skulle få kjenne. Han ville så gjerne ha vært der - og feira gode stunder, trøsta når det ble tungt. Han hadde ønska å få si: ”…Det er ikke så nøye! Det er mye som ikke er så nøye, når det kommer til stykke.”

Vi snakka ofte og lenge om dette den siste tida mannen levde. Han var selvsagt klar over at det ville henge bilder av ham på veggen og at de voksne ville ta med seg minner og fortelle for barna, men det ville ikke være hans. Han bestemte seg for å skrive brev.

Han skrev om skolegang og forelskelser, om flaue episoder og om grå hverdager. Han begynte å legge ut sin egen livsfilosofi, klarere og ærligere enn noen sinne. Han kjente at noe av dette ble så viktig. Det måtte formidles av ham som hadde opplevd det, som kjente historiene så godt, som kjente bakgrunnen for tankene som hørte med.

Jeg lurer på om Lukas tenkte slik. Jeg sitter med Lukas evangelium foran meg. Lukas hadde opplevd noe som forandra hans liv. Han skjønte at hvis han skulle få gi dette videre, så måtte han skrive det ned. Han måtte sørge for at det ble riktig; riktig framstilt, på den måten det faktisk var. Det handler om én skjellsettende opplevelse, om Hans møte med Jesus.

Han åpner sitt evangelium sånn: ”Det er mange som har forsøkt å gi en fremstilling av det som har skjedd blant oss, slik vi har fått det overlevert av dem som helt fra først av var øyenvitner og Ordets tjenere. Nå har jeg gått nøye gjennom alt fra begynnelsen av og har besluttet at jeg vil skrive det ned for deg i sammenheng, ærede Teofilus, for at du skal forstå hvor pålitelig det er, det du er blitt undervist i.”

Jeg tror det er to ting som står i hodet på Lukas når han setter seg ned for å skrive. Det er omsorgen for dem som kommer etter ham, omsorgen for dem han aldri skal få sette seg ned sammen med selv, for å fortelle. Han vil at de skal vite! Og så er det Jesus. Denne merkelige mannen som snudde opp ned på alt.

Lukas har jobba samvittighetsfullt. Det er som et brev fra en bestefar vi aldri har møtt. Han forteller oss sin historie, og jeg kjenner at jeg får lyst til å lese hans livsverk på nytt. Hvem var Jesus, og hva skjedde med menneskene som møtte ham? Vel, det fikk i alle fall Lukas til å skrive…

Vil du skrive e-post til Marita Sørheim, kan du gjøre det her.

* * * *

Vi hører Kristina Jølstad Moi i den keltiske salmen ”Guds dyrebare ord”.