p1 Andakten 3_1
Her er du: NRK.no > Programmer > Radio > Andakten Sist oppdatert 13:17
 

Avskjed

Æ trur vi e mange som har kjent på de følelsan og tanken når vi har stått ved grava og tatt farvel med en av våre kjære. Og de tanken e også naturlig å ha ved livets slutt. De høre med i møte med døden, sier Leif Larssen.

Publisert 29.09.2004 23:53. Oppdatert 30.09.2004 07:46.
LYD OG VIDEO  Lyd Video
Hjelp | Mer lyd og video
ALT OM:

Teksten er hentet fra 1. Kor. 15, 51

Det va vemodig, det va rart og og det va trist å stå sammen med mamma, mine brødre, familie og venna på kirkegården i Fauske i juni i fjor… og se at kista med pappa blei senka ned i jorda.

Et langt innholdsrikt liv va med veis ende og mange sterke følelsa fylte med der og da. Glede over å ha fått lov å ha en god far som betydde så mye for mæ, glede over gode minna og fine øyeblikk sammen. Men også en følelse av tap og sorg, over han som va – og aldri kommer tilbake. Samtidig kjente en følelse av undring over livet .. og døden. Og æ huske æ tenkte; e det her alt slutte?

E døden slutten! E den korte strekningen vi senkes ned i jord.., e det den siste strekningen vi reise her på jord. E døden vår absolutte siste endestasjon? Slutten, og så e det definitivt over. Finito … og ikke noe mer! Bare stillhet og endeløst vakum og tomhet? Og ikke nokka meir.. på den andre sida?

Æ trur vi e mange som har kjent på de følelsan og tanken når vi har stått ved grava og tatt farvel med en av våre kjære. Og de tanken e også naturlig å ha ved livets slutt. De høre med i møte med døden!  Æ huske æ også tenkte at hvis det ikke e nokka meir.. hvis døden e det absolutt siste, da har æ kaste bort mesteparten av mitt liv på å forkynne et evangelium det ikke e hold i.. og som ikke e sant..!

I dagens bibelord fra I. korinterbrev kap. 15, handle det om døden og håpet. ” Se, æ sei dokk en hemmelighet: Vi ska ikke alle dø, men vi ska alle forvandles, i ett nu, på et øyeblikk, når det lyd støt i den siste basun. For basunen skal lyde, de døde skal stå opp i uforgjengelighet, og vi ska bli forvandla. For dette forgjengelige må bli kledd i uforgjengelighet, og dette dødelige må bli kledd i udødelighet. Og når det skjer, og dette forgjengelige og dødelige e blitt kledd i uforgjengelighet og udødelighet, da oppfylles det som står skrevet: Døden e oppslukt, seieren e vunnet. Død, kor e din brodd? Død, kor e din seier?

Så e det nettopp her vår tanke, vårt intellekt og vår tru- utfordres! Vi kan ikke vite heilt sikkert, men vi kan få lov å tru at Guds Ord tale sant, at dette Ordet bære oss gjennom død tel liv! Vi ska få lov å tru at det likevel finnes nokka på den andre sida, at døden ikke e det siste og det endelige, men at det ska bli forandring og forvandling ved at det dødelige skal bli ikledd udødelighet, og stå opp til en ubeskrivelig fremtid sammen med Gud! Fordi Jesus, Guds Sønn, sprengte dødens innestengte rom og viste vei inn i Guds vakre morgenhage! Døden e oppslukt, seiern e vunnet! Æ ska innrømme det: Det sprenge min tanke, men likevel… æ velge å tru det!

Da pappa blei gravlagt, varma og skinte vårsola så fint! Bjørka sto der jomfruelige grønn og fager. Fuglan sang så vakkert .. det va åpen, blå himmel over oss. Og det va så velsigna godt å høre min bror lese ordan som bære evigheta i sæ:: ”Æ e oppstandelsen og livet, den som trur på mæ, ska leve om han enn dør. Og hver den som leve og trur på mæ, ska aldri i evighet dø!” ( Joh.11.25-26).

* * * *

Vi hører Sigvart Dagsland i salmen ”Deg være ære”.


Siste saker:

SISTE ANDAKTER

Flere andakter (arkiv fra 2001 fram til i dag)

 

Nettradio

Morgenandakt i opptak

10 SISTE ANDAKTER
Flere andakter
Copyright NRK © 2008  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no