Teksten er hentet fra Matt. 19, 16-22.
Frans av Assisis dag.
Det er godt å overraske seg sjøl. Det er godt å overraske andre. Det er godt å gjøre godt. Det vil vi gjerne. Helst vil vi gjøre bare godt. Men det er vanskelig. Omtrent umulig. Og det som er godt for noen, er ikke det for andre. Så noen vil alltid bli såra, sjøl hvor gode vi vil være. Sjøl hvor gode vi er, vil vi aldri strekke til for alt det gode vi gjerne vil gjøre og alle vi vil gjøre godt mot.
Det er godt å være helhjerta. Det vil si, å ha det som mål for livet – å bli heihjerta. Vi har noen vi kan snu oss etter og tenke – at det, det var et heilhjerta menneske. Eller i alle fall at historia har etterlatt det bildet. Det finnes heldigvis noen sånne.
Frans av Assissi tror jeg var en mann av et heilt hjerte. Og det er hans dag i dag. Det er mange myter rundt han, denne rike ynglingen som gav avkall på farsarv og danna ordenen som fikk navnet etter han – Fransiskanerne. Brødre i brunt, som gav og framdeles avgir fattigdomsløfte. For at noen skal velsignes ved deres valg, deres fattigdom.
Matteus forteller historia om den rike unge mannen som ikke klarte dette. Han kom til Jesus og spurte hva han skulle gjøre for å få det evige liv. De hadde et ordskifte rundt dette og Jesus sa – vil du gå inn til livet, så hold budene, og han nevnte en del bud, ikke slå i hjel, ikke bryte ekteskapet, ikke stjele, ikke vitne falskt, hedre din far og din mor og elske din neste som deg selv.
Den unge mannen meinte at han hadde gjort alt dette. Og det er da Jesus sier: Vil du være helhjertet, gå da bort og selg alt det du eier, og gi alt til de fattige. Da skal du få en skatt i himmelen. Kom så og følg meg!
Det er mulig at mannen blei overraska over Jesu svar. Var ikke overholdelse av budene nok – Jesus utfordra han til å bytte sitt jordiske gods med en himmelsk skatt – og dermed vise seg helhjerta. Men han makta iallefall ikke å gjøre det valget som Frans klarte noen hundreår seinere. Og det er ikke vanskelig for oss som har en del å forstå det – er det vel?
Vi vil ikke bytte bort det vi har mot noe vi ikke kan vite hva er. Vi vil ikke gi slipp. Det er vanskelig for oss mennesker det, å gi slipp. Og slik blir vi bundet, i det at vi ikke gir slipp, ikke ser at det å være bundet er det utryggeste av alt. For der er da vi står i fare for å gå glipp av livet sjøl. Aldri har noen gitt seg fattig, sier ordtaket. Det er ved å gi, at vi får, sier Frans.
Livet er fullt av overraskelser, men det må gjøres rom for dem. Livet er fullt av velsignelser, men vi må ha blikk for dem – og evne og vilje imot dem. Og da kan ikke favnen og hodet og kalenderen være fullt av vårt eget. Velsignelser kommer ikke som svar på overholdte bud, overraskelser kommer der det er rom og plass. Som i et heilt, forventningsfullt hjerte.
Vil du skrive e-post til Siv Limstrand, kan du gjøre det her.
* * * *
Vi hører Kristin Asbjørnsen i sangen ”Havblikk”.
Tips andre om denne saken
Utskriftsvennlig versjon