Teksten er hentet fra Jesaja 53, 2b - 5.
Æ grua mæ litt tel å se filmen. Kollegaer og venna insisterte på at æ bare måtte se den. Æ hadde hørt masse om filmen i media og presse, oppslagan va mange og diskusjonan gikk høyt. Ingen tvil om at filmen engasjerte, det gjord den over alt kor den ble vist. Men gav den e sant bilde av hovedpersonen og det som skjedde? Eller va den bare filmmatisk spekulativ, en orgie i vold og blod!?
Æ hadde forberedt mæ og lest historia på nytt, pløyd gjennom de kjente kapitlan og forsøkt å levd mæ inn i korsen livet hans endte! Hvilken film snakke æ om? Jo. Mel Gibson`s: The Passion of The Christ, som handla om de 12 siste timan av Jesu liv. Og filmen va rå, usminka, brutal og gripandes. Førr mæ ble det en sterk opplevelse å følge de siste dramatiske timan av Jesu liv.
Fleire av scenan med piskinga, korsvandringa og ikke mist selve korsfestelsen va hjerteskærende blodig i all sin gru. Æ huska æ tenkte, va det virkelig så rått, eller va det kanskje enda verre – og mere brutalt det som utspilte sæ i Jeruasalem for snart 2000 år siden? Uansett, det som gjorde sterkest inntrykk var å se kordan Jesus tok all lidelsen og smerten. Han va så stille da de kom med anklagen og beskyldningan mot ham.
Han kunne ha forsvart sæ, men han sa ikke stort, selv om han visste at anklagan va falske. Og mens æ ser bildan av han når han segne om under byrden av korset, og ikke klare mer, så sitt æ i kinosalen å kjenne på den ensomheten som Jesus måtte ha følt - midt i lidelsen og fornedrelsen! Og da han heng på korset og rope ut i fortvilelse: ” Elì, Elì, Lemà sabaktàni” som betyr: ” Min Gud, min Gud, korfor har du forlatt mæ?” Da e virkelig Jesus aleina og isolert, da e han forlatt av Gud og menneska. Da opplev han menneskehetens største vakum og evighetens taushet.
Mens bildan flimre forbi tenke æ: Ka kosta det Gud å la sin enbårne Sønn, henge der; uskyldig- men likevel skyldig…? Guds lam.. offerlam, som bærer verdens synd og skyld! Ka kosta det Gud å la sin egen Sønn gjennomgå dette?
Men regnestykke går ikke opp. Det nærmeste æ kommer et svar, blir undring og atter undring over evangeliets mysterium og den grenseløse kjærlighet som bære det heile… Ordan fra profeten Jesaja- som filmen starta med klinge i mitt indre;…
” Han hadde ingen herlig skikkelse, vi gledet oss ikke ved synet av ham.
Han var ringeaktig, forlatt av mennesker, en smertenes mann, vel kjent med sykdom, en foraktet mann som ingen ville se på, vi regnet ham ikke for noe. Sannelig, våre sykdommer tok han på seg, og våre smerter bar han. Vi trodde han var blitt rammet, slått av Gud og plaget. Men han ble såret for våre overtredelser og knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham for at vi skulle ha fred, ved hans sår har vi fått legedom!” (Jesaja 53.2 b-5)
I det æ går ut av kinosalen e det bare en tanke som fylle mæ:
” Det va for min skyld han gjorde det…!”
* * * *
Vi hører Bjørn Eidsvåg i sin egen sang ”Til alle tider”.
Tips andre om denne saken
Utskriftsvennlig versjon