LYD OG VIDEO

Hør andakten 24/9. [WM]

Hjelp | Mer lyd og video

ALT OM:

Tidligere andakter

Jeg trodde han var min venn. Vi hadde hatt en fortrolig samtale. Og jeg hadde betrodd ham en hemmelighet. ”Men du må love ikke å si det videre til noen”. ”Ja, selvsagt, var svaret. Du kan stole på meg.”

Og jeg stolte på ham. Inntil hemmeligheten nådde meg fra en annen tre dager senere. Jeg trodde han var min venn. Men han var ikke til å stole på. Og jeg trakk meg unna. Ingen flere hemmeligheter ble betrodd. Jeg var blitt klok av skade.

Enn Gud, - kan Gud ha det på samme måten? Kan han gi oss opp fordi vi er svikefulle og troløse? Dersom noen virkelig har opplevd mange skuffelser, må det være Gud. Hans nærmeste, hans eget folk har vendt – og vender – ham ryggen gang på gang.

I Det gamle testamente møter vi en profet som heter Hosea. Han sammenlikner Guds folk, Israel, med en troløs ektefelle, en hore som stadig vekk svikter sin ungdoms elskede og vender seg mot andre. Slik driver Israel og vender seg bort fra Gud som hadde ført dem ut fra Egypt.

Etter at folket er kommet inn i Kanaan, landet som flyter av melk og honning, korn og vin, begynner de å dyrke avgudene som folk holder seg til der. Og de glemmer den Gud som var deres første kjærlighet, som hadde gjort dem til et folk og ført dem ut av fangenskapet.

Folket svikter sin Gud. Og han er skuffet, såret, ja Gud er eitrende sinna og sjalu. Og han lar straffen komme. Fremmede folk velter inn i landet og undertrykker israelittene. Men straffen får ikke siste ord. Selv om folket hadde sviktet Gud, vil han likevel ikke svikte dem. Guds kjærlighet er fortsatt like brennende. Hør bare hva vi leser hos Hosea i det 6. kapittel:

Kom, la oss vende om til Herren! For han som rev i stykker, vil lege oss. Han som slo, vil forbinde våre sår. .. La oss lære å kjenne Herren, la oss jage etter å kjenne ham! Han kommer like visst som lyset om morgenen. Han kommer til oss som regnet, lik vårregn som væter jorden.

Kan det tenkes noe sikrere enn at lyset kommer om morgenen? Slik er det også med Guds kjærlighet til sitt folk, til deg og til meg. Uansett hvordan vi har stelt oss, uansett hvor langt bort vi har kommet fra ham; han kommer alltid til oss – igjen og igjen – like sikkert som lyset om morgenen.

Men lærer han da aldri? Gir han oss aldri opp, slik vi gjør det når vi blir sveket? Nei, aldri. For Gud er Gud og ikke noe menneske. Hans kjærlighet er varm som blod og slitesterk som granitt. Kjærligheten er hans vesen. Derfor blir han aldri klok av skade.

Vil du skrive e-post til Halvor Nordhaug, kan du gjøre det her.

* * * *

Vi hører Lutherska Missionskyrkans kör i den kamerunske salmen ”Gud kom”.