Teksten er fra Salme 142.
En dame var blitt hardt rammet av sykdom i sin nærmeste familie. Livet ble kastet om. Sola forsvant bak horisonten. Mørket la seg rundt henne, og hun visste ikke om lyset noen gang ville komme tilbake. I denne tiden opplevde hun at hennes forhold til Gud endret seg. Omtrent slik ordla hun seg: Før pleide jeg å takke Ham for alle Hans gaver hver dag. Nå klarer jeg ikke det lenger. Nå kan jeg bare komme til Gud med min klage.”
Kanskje har du også opplevd dette? Kanskje er du i dette akkurat nå? Kanskje kan du gjøre hennes ord til dine: ”Nå kan jeg bare komme til Gud med min klage!” Kan vi klage til Gud? Er ikke det ulydighet? Er ikke det tvil på Guds godhet? Nei, den som tror på Gud, kan også klage til Ham. Hvis livet ditt gir grunn til klage, skulle du ikke ta den med til Gud?
Hvis Gud er din Far, skal du ikke som hans barn få rope ut din protest, dersom du opplever deg urettferdig behandlet, eller dersom ulykken rammer. Hvilken mor eller far vil høre bare det gode og lyse fra sine barn? Gode foreldre tåler fortrolighet, ja de ønsker den. Slik er også Gud. Dersom du er full av klage – kanskje også anklage - så la Gud få høre. Han ikke bare tåler klagen. Han ønsker den. Derfor finnes vi da også så mye klage i troens bok, i Bibelen, og da særlig i Salmenes bok. Hør bare på dagens tekst fra Salme 142:
Jeg roper høyt til Herren og ber ham ydmykt om nåde. Jeg øser ut min klage for ham, forteller ham om min nød. Når min ånd er uten kraft, vet du hvordan jeg har det.
Jeg roper til deg, Herre, og sier: Du er min tilflukt, min lodd i de levendes land. Lytt til mitt klagerop, for jeg er liten og hjelpeløs!
Jeg roper høyt til Herren og ber ham ydmykt om nåde. Jeg øser ut min klage for ham, forteller ham om min nød. Når min ånd er uten kraft, vet du hvordan jeg har det. Jeg roper til deg, Herre, og sier: Du er min tilflukt, min lodd i de levendes land. Lytt til mitt klagerop, for jeg er liten og hjelpeløs!
Det er en sterk salme. Her er mye av båe anklage og klage. Men her er også mye tro. Du, Gud, vet hvordan jeg har det. Du Gud er min tilflukt!
Kanskje det sterkeste er at denne salmen ikke har noe ”happy end”. Her skjer det ingen vending til det bedre. Vi vet ikke hva som plager mannen bak denne teksten. Men uansett så opplever han ikke at ting endrer seg. Her byttes ikke klagen ut med takk i siste vers. Så langt teksten rekker, er det klagen som får siste ord.
En slik tekst tåler Bibelen. For livet kan være slik, også for den som tror på Gud. Ting endrer seg ikke. I hvert fall ikke på denne siden av døden. Da sier troen: Men husk at soloppgangen kommer. Om ikke i dette livet, så siden.
Selv om klagen får det siste ordet i ditt liv, så er siste ord ikke sagt!
Vil du skrive e-post til Halvor Nordhaug, kan du gjøre det her.
* * * *
Vi hører Tommy Körberg i salmen ”Jag skulle vilja våga tro”.
Tips andre om denne saken
Utskriftsvennlig versjon