Teksten er fra 1. Tim. 1, 12-17.
Noe av det mest gledelige jeg har vært med på de siste årene, er knyttet til det arbeidet som kalles Alpha-kurs. Alpha drives i mange norske menigheter – og i store deler av verden forøvrig. På Alpha kan mennesker som ikke kjenner så godt til den kristne tro, øke sin kunnskap og dessuten bli kjent med andre som også lurer på – i sterk eller svak grad – om dette med Jesus er relevant for deres liv og hverdag.
Og mange har funnet ut at det er det…
Gjennom Alpha har jeg møtt vanlige, såkalt vellykka mennesker som forteller at livet fikk en tilleggsdimensjon da Jesus ble en del av deres hverdag, og at det kristne fellesskapet de har kommet med i gjennom kurset, betyr uendelig mye for dem. Selv om de hadde det bra før, også…
Gjennom Alpha har jeg også møtt andre; Mennesker som ikke legger skjul på at de, gjennom kurset, har funnet fram til et livsgrunnlag som har reddet dem fra en tilværelse som virkelig hadde mistet fotfestet. En jeg snakket med fortalte nøkternt om sitt eget liv, der det som begynte som litt vill festing da han var tenåring og hybelboer, etter hvert gikk over til å bli et stadig større rusproblem.
Ekteskapet røyk, og hans følelse av oppgitthet ble stadig forsterket. Til slutt lot ikke det som hadde utviklet seg til kraftig rudmisbruk, seg skjule lenger, selv om han fortsatt var i jobb og faktisk også hadde politiske verv. Så sprakk fasaden; ”På det tidspunktet hadde jeg alt jeg eide i en plastpose”, fortalte han…
Historien hans fortsatte – med en avisannonse for Alpha; ”Er du interessert i å vite mer om kristen tro?” stod det. Det var han – og for å gjøre en lang historie kort: På Alpha fant han fram til livsfellesskap med Jesus, og hos ham fant han kraft til nytt liv… Da jeg snakket med denne karen, var han selv en av lederne på Alphakurset i menigheten og trygg i sin kristne tro. ”Men jeg vet hvor jeg kommer fra, sa han ettertenksomt; ”Jeg lever hver dag dønn avhengig av Guds nåde”.
Jeg tenkte på ham da jeg leste dagens tekst: ”Jeg takker ham som gjorde meg sterk, Kristus Jesus, vår Herre, for at han viste meg tillit og satte meg til tjenesten, jeg som tidligere spottet, forfulgte og brukte vold.” skriver Paulus.
Hans historie er annerledes enn den jeg akkurat refererte til, men også Paulus hadde laget ruin av eget liv da han møtte Jesus. Han fortsetter ” Og vår Herres nåde har vært overstrømmende rik og har gitt meg tro og kjærlighet i Kristus Jesus.
Jeg kjenner Jesus som en som forsterker livskvaliteten – og som viser mennesker tillit utover det hver eneste en av oss menneskelig sett har fortjent. Kristenforfølgeren Saulus som ble apostelen Paulus, er ett eksempel på det. Rusmisbrukeren som ble Alphaleder et annet. De synliggjør Guds overstrømmende nåde. I deres liv tydeliggjøres Jesu evne til å bygge mennesker opp igjen og hans vilje til å satse på dem som ikke mennesker tør vise tillit.
Men det gjelder ikke bare dem. Det gjelder oss som aldri har sett ruinen i vårt eget liv: Også vi lever hver dag ”dønn avhengig av Guds nåde” – og når vi får tillit og blir satt til tjenesten, er det bare fordi Han gjør oss sterke…
Vil du skrive e-post til Tonje Haugeto Stang, kan du gjøre det her.
* * * *
Vi hører Espen Samuelsen i ”Takk at du tok mine byrder” skrevet av Trygve Bjerkrheim. I dag er det 100 år siden denne kjente norske sangforfatteren ble født.
Tips andre om denne saken
Utskriftsvennlig versjon