Teksten er fra Apg. 19, 17-20.
For noen måneder siden traff jeg et av de modigste menneskene jeg har møtt: En spelemmet, kvinnelig evangelist i femtiårene - jeg kaller henne Leila - i sentral-Asia. Hun hadde betalt en høy pris for å bryte med sin opprinnelige tro da Jesus møtte henne. Som alenemor med to døtre var det ikke lett å gå fra en bra betalt jobb, men korrupsjon i møte med det Jesus stod for, lot seg ikke forene.
I mange år har hun delt sin tro med stor grad av risiko…
Nå får jeg følge henne på avstand, og for noen uker siden opplevde hun noe som bekrefter det som er vår tekst denne morgenen der det står om Gud som lar uvanlige ting skje…
En stedlig norsk venn av Leila ga meg historien i en e-post: Leila skulle se på en på en åker hun skulle kjøpe. Det pøsregnet, og da hun og eieren gikk ut av bilen, fikk Leila en fornemmelse av at hun skulle stanse regnet... Hun sa det til selgeren, løftet hånden mot himmelen og sa; "I Jesu navn; la regnet stoppe!"
Så stoppet regnet over åkeren, mens det regnet i resten av området. Da de hadde sett seg rundt og skulle sette seg i bilen igjen, sa hun "I Jesu navn; la det regne!" og så hølja det videre på åkeren som ellers i området.
”Hun kjøpte jordet og selgeren går nå i en kristen menighet”, avsluttet e-posten jeg fikk.
Jeg både gledet meg og undret meg da jeg leste det. Det er som å oppleve bibelhistorien og apostelens tider, tenkte jeg… I dag er vår tekst hentet fra nettopp Apostlenes gjerninger. Vi er i tiden etter at Jesus døde og stod opp, etter Kristi himmelfart og etter pinsen da kirken ble til. Da – når de første troende var blitt igjen uten Jesu synlige nærvær – fortsatte det å skje under, slik Jesus faktisk hadde forespeilet etterfølgerne sine, for eksempel Paulus. ”Gud lot helt uvanlige under skje ved Paulus’ hender,” forteller Bibelen – og reaksjonene uteble ikke.
Når undrene skjedde, forstod folk at Gud fantes – og at Jesus måtte ha vært den han utga seg for å være. Så tok de fatt i egne liv, bekjente sine synder og ryddet opp i vrangforestillinger og en livsstil de ikke kunne leve med lenger. ”På denne måten hadde Herrens ord veldig fremgang og fikk stor makt…” forteller Bibelen.
Noe i meg skulle gjerne ha levd på den tida da dette skjedde. Men så vet jeg jo at om jeg ikke vasser i overnaturlige hendelser, skjer faktisk mye av det samme i verden i dag, f.eks i de deler av verden der mange med Leila gjerne vil at deres landsmenn skal merke Guds kraft og bli kjent med den Jesus som har forandret deres liv så totalt.
I vårt land har vi hatt tilgang på kristen tro lenge – og vi nyter velstand og velsignelse. Vi burde ikke trenge synlige under for å forstå at Gud vil oss noe. Selgeren som solgte åkerlappen til Leila, trengte det. I dette tilfelle var det et værunder som gjorde at Herrens ord fikk ”veldig fremgang og stor makt…” i denne mannens liv.
Vil du skrive e-post til Tonje Haugeto Stang, kan du gjøre det her.
* * * *
Lovsangen ”Alpha och Omega” blir ledet av Anne Hilde og Arve Reigstad.
Tips andre om denne saken
Utskriftsvennlig versjon