Teksten er fra Salme 51, 3-13.
David er en av de mest fascinerende personene i Bibelen – synes jeg. Han er gjetergutten som ble konge, musikeren som ledet folket i krig og en mann som levde i pakt med det han trodde på - uansett hva omgivelsene måtte mene. Sånt liker jeg.
Og så var han helt menneske, et faktum som heldigvis ikke skjules i det som skrives om ham i Bibelen. Et ærlig og kjempende menneske med fiender rundt seg og inni seg. En av de tingene jeg virkelig beundrer ham for, er at han engasjerte Gud i alle sider av livets kamper…
Det er aldri oppbyggelig i seg selv å oppdage andre menneskers svakhet. Det jeg liker med David er jo ikke at han gjorde tabber… Men jeg utfordres og engasjeres av måten han løste problemene sine på. Jeg imponeres av Davids ærlighet!
”Mine overtredelser kjenner jeg, min synd står alltid for meg.” sier han. Foranledningen er at David har inngått et forhold til en annen manns hustru og dessuten sørget for at mannen hennes har blitt drept. Som konge i siden tiden, hadde han nok utvidede fullmakter over sine undersotter, men om omfanget av det han hadde gjort, ikke ble oppfattet som så graverende for omgivelsene den gang som det er for oss nå, var den tidløse Gud avgjort i hvilken ondskap David hadde gjort seg skyld i.
David selv så ikke hvilken enorm skade han hadde begått, og det kan skje med oss mennesker når drifter og egen egoisme tar overhånd. Profeten kommer imidlertid til ham som et Guds sendebud for å åpne kongens øyne…
Og David ser… Plutselig - uendelig klart. ”Mot deg alene har jeg syndet, det som er ondt i dine øyne, har jeg gjort. Så får du rett når du tale…” er hans respons.
Davids bekjennelse og bønn i denne situasjonen ble skrevet ned i Salmene for at andre skulle få del i det… Nå er ikke åpenhet av denne typen for enhver pris noe å hige etter, men når synden var så offentlig som den var i Davids tilfelle, kan det være viktig – dersom det er tjenlig for alle parter - at også opprydningen i forhold til det som er ødelagt, blir åpent kjent.
Men det er krevende. Ikke minst for en konge… David må ha vært fristet til å forsøke å komme seg ut av dette med minst mulig oppstyr? I stedet tar han altså belastningen med å rydde – grundig og skikkelig - der han har rota det til som verst.
Verken han eller vi klarer å rydde opp alene der synden har ødelagt… Vi trenger at Gud ikke bare bidrar, men legger til rette for at det knuste skal kunne bli helt igjen. Derfor ber David: ”Vær meg nådig, Gud, i din trofasthet, slett ut mine overtredelser i din store barmhjertighet.”
Og Gud er nådig. Mot David og alle oss andre med svin på skogen og erkjennelse av at ikke alt er som det skal være… Og så hører disse to tingene uløselig sammen: Guds uendelige nåde og syndstilgivelse – og vår villighet til å ta et viktig etterarbeid. Ikke for å gjøre oss fortjent til tilgivelse og nåde fra Gud, men for å være det Gud kan gjøre oss til: Fellesskapsbevisste mennesker som responderer i takknemlighet på den uendelige raushet Gud faktisk vil møte hvert eneste menneske med.
Vil du skrive e-post til Tonje Haugeto Stang, kan du gjøre det her.
* * * *
Vi hører Signe Walsøe i sangen ”Nåden” skrevet av Johs. Møllehave og Lise Dandanell.
Tips andre om denne saken
Utskriftsvennlig versjon