Teksten er fra Ordspr. 28, 1-13.
Kong Salomo har kanskje først og fremst fått sin plass i historien på grunn av sin rikdom. På folkemunne er vi vant til å omtale ham som motsetningen til ”Jørgen Hattemaker”; vanlige folk. Og Han var ustyrtelig rik, Bibelens Salomo.
Men først og fremst var han klok. I Salomos ordspråk, en spennende – og en litt underlig – del av Bibelen, får vi del i hans klokskap. Ordspråksboken er uløselig knyttet til den velbeslåtte og kloke Kong Salomo. Og bakgrunnen hans er det verdt å se nærmere på.
Det fortelles om at Gud en natt åpenbarte seg for Salomo og ga ham et fantastisk tilbud;
”Si meg hva du vil jeg skal gi deg…”
Hva hadde du svart om du hadde fått muligheten? Det kan være litt avslørende hva som først kommer til vår tanke; Drømmer du om større hus eller ny bil, kanskje? Et hopp på karrierestigen – eller et eminent eksamensresultat ved semesteret slutt - uten for mye forarbeide?
”Gi meg visdom og forstand, så jeg kan være fører og leder for dette folket..” svarte Salomo.
Og det fikk han… I tillegg sa Gud: Fordi det var dette som lå deg på hjertet… vil jeg også gi deg så mye rikdom, gods og ære som ingen av kongene før deg har hatt og ingen etter deg kommer til å få.”
Og tross rikdommen, var hele Salomos liv preget av at verken gods eller ære var det han bygde livet og tryggheten sin på. Den erkjennelsen og de prioriteringene var nok en del av den visdommen som han hadde mottatt.
Arven etter Salomo bestod altså av enorme materielle verdier. Men rikdommen han etterlot seg bestod kan hende enda mer av en samling sannheter vi gjør klokt i å lytte til – og praktisere. Salomo taler om forvalting av både menneskelige og materielle ressurser, om lederskap og om hva som er egentlig rikdom og fattigdom.
Han berører vår hverdag med sine tanker – mange år etter sin død – og på en helt annen kant av verden. Dype menneskelige sannheter og praktiske råd har vi fått fra ham. Også åndelige sannheter spissformulerer han og får oss til å nikke; Det er nok sånn det er…
Hør hva han sier i det som er dagens tekst:
”Den som skjuler sine synder, går det ikke vel; den som bekjenner sin synd og vender seg fra den, han finner barmhjertighet.”
Poetisk sagt om noe vi vet er sant, det skjærer seg for oss når vi går med uoppgjorte ting. Vi har det ikke bra når vi forsøker å skyve feilene vi gjorde, sårene vi skapte, løgnen og sviket under teppet i håp om at ”om hundre år er allting glemt”…
Hjertefreden, den får vi først del i når oppgjøret er unnagjort: ”Tilgi meg…. Kan vi begynne på nytt…. Jeg ønsker å være annerledes mot deg.” Ikke enkelt å si det. Nesten like krevende som å holde det skjult? Men med et helt annet resultat; opplevelsen av å ”finne barmhjertighet”.
”Si meg hva du vil jeg skal gi deg…” sa Gud til Salomo. Hvis han sa det til deg i dag; Hva ville du svare da? Gi meg mot til å bekjenne min synd – for deg, Gud, og for de menneskene jeg har rammet; er et klokt svar om det er der skoen trykker denne mandags morgenen
Vil du skrive e-post til Tonje Haugeto Stang, kan du gjøre det her.
* * * *
Vi hører Kristin Reitan i sangen ”Eg vil gå og Jesus møta”.
Tips andre om denne saken
Utskriftsvennlig versjon