Tekststen er hentet fra Matt. 11, 1 – 6.
”Den dumme kjenner ingen tvil, men seirer med et fjollet smil,” skrev forfatteren Arnulf Øverland ironisk en gang. Jeg er på ingen måte enig med Øverland i hans provoserende uttalelse om tvil, men jeg vet at mange mennesker også i dag strever med tvil. I kirkelige sammenhenger stilles av og til spørsmålet: ”Er det synd å tvile?”
Svaret bør være et rungende ”nei, det er det ikke !” Dessverre er det mange mennesker som føler en veldig skyld for at de tviler, men det er ingen synd å tvile. Det handler mer om hva vi gjør med tvilen. Og det er nettopp det andaktsordet vårt i dag handler om.
I et fengsel sitter døperen Johannes, fengslet for sannhetens skyld. Glødende hadde Johannes prekt om Jesus. Nå sitter han i fengsel og kveles av tvilen. Er Jesus fra Nasaret den som skal komme eller er det en annen de skal vente på ? Men så når ryktet ham. Han får høre om alt det som skjedde omkring Jesus. Da er det han sender bud ut av fengselet med dette, for ham eksistensielle, spørsmålet: ”Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen?”
Når Jesus får høre hva Johannes spør om, så er det ingen refs eller nedlatende tone å spore hos Jesus. Tvert om sier Jesus at Johannes er den største av dem som er født av kvinner. Jesus tar Johannes på alvor: ”Gå og fortell Johannes hva dere hører og ser.” Og så peker Jesus på det som skjer i hans fotefar. Evangelieforkynnelse for den som ikke har noe å komme med, under og tegn.
Det er snart 2000 år siden. Etter den tid har millioner på millioner sett og opplevd virkningen av Jesu lære og liv. Mennesker har fått kraft til å reise seg fra det som bandt dem, nåde og tilgivelse har satt mennesker i frihet, evangeliet har løst mennesker og reist dem opp til nye meningsfulle liv. Nestekjærlighet, barmhjertighet og inkluderende omsorg har fulgt i kjølevannet av Jesu forkynnelse. Vi vet at syke er blitt friske, og ødelagte hjem er blitt helet. Det skjer noe der Jesus får slippe til den dag i dag.
Kampen for å bevare troen mot alle odds er ofte bitter og barsk og nærgående for den som sitter midt i det. Mange i Norge har det som døperen Johannes. Og så mangfoldig som Guds verden er, så mangfoldige er de tingene som kan rive en i stykker av tvil.
Johannes ønsket hjelp mot tvilen, og han fikk det. Han brakte sin tvil til Jesus. For tvil kan vi alle komme til å streve med. I visse øyeblikk i livet holder ikke et menneskes tanke. I andre øyeblikk holder ikke viljen. Og i atter andre øyeblikk igjen ligger følelsene knust og istykkerslått. Bare én står fast: Jesus Kristus. Og han står nær den som oftest bare ser ham bakfra. Han er der og han kalles for troens opphavsmann. Bare han kan skape tro i et tvilende menneskehjerte, men han kan det også !
Vil du skrive e-post til Nils-Tore Andersen, kan du gjøre det her.
* * * *
Vi hører Tommy Körberg i salmen ”Jag skulle vilja våga tro”.