Jeg har et sterkt sommerminne fra jeg var 15 år. Nå, 36 år etterpå tenker jeg ofte på dette sommerminnet. Jeg tenker fortsatt på disse to mektige og trofaste Guds armer, og det gir den samme trygghet nå som den gang, sier Steinar Ekvik.
Teksten er hentet fra Rom. 14, 7-9.
Jeg har et sterkt sommerminne fra jeg var 15 år. Et minne som har med min tro å gjøre. Jeg skulle på stranda for å bade og pakket en bag. Til konfirmasjon hadde jeg blant annet fått et ny-testamente i lommeformat. Det tok omtrent ingen plass og havnet i baggen sammen med håndkle og badebukse. Du synes kanskje det var en litt uvanlig beskjeftigelse for en 15-åring å dra med seg et ny-testamente på stranda.
Jeg var ikke noe frommere enn andre, men jeg var med i et flott og friskt ungdomsmiljø i Fredrikstad den gang, hvor ledere lærte oss noe om at Bibelen også var viktig for ungdom. Etter noen friske dukkerter ble jeg liggende å bla litt i dette ny-testamente og slo opp litt tilfeldig omtrent på midten. Da var det noen setninger som øyet fanget inn og som nådde noe inne i meg. Jeg leste:
”For ingen av oss lever for seg selv, og ingen dør for seg selv. Om vi lever, så lever vi for Herren, og om vi dør, så dør vi for Herren. Enten vi da lever eller dør, så hører vi Herren til.”
Der og da kjente jeg en sterk og gjennomstrømmende trygghet. Jeg kommer fra et barndomshjem som har gitt meg all den trygghet et barn kan ønske seg. Så jeg hadde ikke akkurat noe underskudd på det der jeg lå på stranda. Likevel fikk jeg en sterk opplevelse av tilhørighet som har fulgt meg siden og helt til i dag.
Jeg kan huske at jeg følte det som om Gud holdt rundt meg med to gode armer. Det var som han la den venstre armen rundt meg og sa: ”Du skal få tilhøre meg og være min så lenge du lever.” Og så la han den høyre armen rundt meg og sa: ”Du skal få tilhøre meg og være min den dagen du dør.” Jeg kjente en stor glede. Det var som å gripe om en stor og viktig sannhet, at jeg aldri, verken i liv eller død ville være ute av Guds gode favn. Aldri alene – alltid hans.
Nå, 36 år etterpå tenker jeg ofte på dette sommerminne. Jeg tenker fortsatt på disse to mektige og trofaste Guds armer, og det gir den samme trygghet nå.
I dette 14’ende kapittel i Romerbrevet står det videre: ”Derfor døde Kristus og ble levende igjen for at han skulle være Herre både over levende og døde.” Det er dette som for alltid vil være grunnen til at du og jeg får være hans alltid og alle dager.
Skal du på stranda i dag? Om du strekker deg ut der eller hviler ut et annet sted – tenk da på at Gud også vil omslutte deg slik. For Gud er den samme for deg, som for en uferdig 15-åring på troens vei.
Vil du skrive e-post til Steinar Ekvik, kan du gjøre det her.
* * * *
Vi hører ”Du omsluter meg” ledet av Anne Hilde og Arve Reigstad.
Tips andre om denne saken
Utskriftsvennlig versjon