Noe av det verste jeg vet er å få råd av folk uten at jeg har spurt om det! I en tekst fra Bibelen i Lukas kap. 5 får vi høre om et slikt råd. Han som får rådet er Simon Peter. En fisker på Genesaretsjøen, og han kunne dette med å fiske. Til tross for det var det selvsagt netter da de ikke fikk noe. En slik morgen var det en person på land som ga dem gode råd: ”Legg ut på dypet og kast noten på høyre side av båten”. Han som gav disse rådene, var Jesus.
Peter hadde vært fisker hele livet. Han kan sitt yrke. Og så kommer en tømmermann og gir ham råd? Ikke nok med det, de rådene han gir er så feil som de kan bli:
Legg ut på djupet – det er ikke der fisken er - midt på dagen – det er ikke da en fisker - kast garnet på høyre side av båten – som om det skulle ha noe å si!
Men det skjer noe merkelig. For det må være noe med Jesus som gjør at Peter faktisk følger rådet. Jeg tror at Peter aner at her er det en som er annerledes, en som er verd å lytte til.
Og det skjer et under, garnet blir fullt av fisk. Og nå blir Peter enda mer forferdet og redd. Han må være fra Gud, og her er jeg, en syndig mann! “Gå fra meg, Herre”, sier han. Jeg er ikke verd å være i nærheten av deg. Men Jesus reiser Peter opp, og han sier to ord som forandrer Peters liv: “Følg meg!”
Mange har det som Peter. De har en forståelse av at Jesus er noe mer, en som er verd å følge. Men samtidig kjenner de på sin egen utilstrekkelighet, sine svikt og nederlag. De kjenner seg igjen i Peters ord: “Gå fra meg, Herre, for jeg er en syndig mann”.
De to som grunnla organisasjonen Anonyme Alkoholikare gikk en gang til en berømt alkoholisert advokat, han hadde droppet ut av åtte ulike rehabiliteringsprogram i løpet av et halvt år. Nå lå han på et sykehus, fastspent til sengen fordi han hadde angrepet to sykepleiere. Så han hadde ikke noe annet valg enn å høre på de to som kom og fortalte om sine liv, om sin alkoholisme og om hvordan de hadde fått håp gjennom troen på Gud.
Men så snart de nevnte ordet Gud, så ristet denne advokaten trist på hodet. ”Nei, nei”, sa han, ”det er for sent for meg. Jeg tror fortsatt på Gud, men jeg vet så vel at han ikke tror på meg lenger.” Er det slik vi føler oss? Uverdige, uten håp, ute av stand til å tro at Gud vil møte oss med nåde enda en gang?
Peter valgte å følge Jesus, selv om han visste at han var en syndig mann. Og gjennom livet fikk han erfare: Han sviktet, men Jesus reiste han opp, gang på gang.
Vil du skrive e-post til Helge Standal, kan du gjøre det her.
* * * *
Vi hører Kristina Jølstad Moi i den keltiske salmen ”Kallet”.
Tips andre om denne saken
Utskriftsvennlig versjon