Ingenting eksisterer isolert bare for seg selv. Alt er en del av noe større. Hele tilværelsen holdes sammen av han som en gang skapte alt, og som har satt sine spor også i den verden vi lever i. Vi kan nok til tider kjenne oss ensomme, men vi er aldri aleine, sier Bjørg Kjersti Torgersen.
Det snakkes noen ganger om at mennesker i dag ikke har røtter på samme måte som før, da tilknytningen til et bestemt sted eller til slekt og familie var mye sterkere. Vi lever et mye mer rastløst liv enn tidligere generasjoner har gjort, og ofte i et høyere tempo enn vi egentlig liker
Ensomhet kan være ett resultat av en sånn mangel på tilhørighet. Ikke først og fremst i den forstand at vi ikke har mennesker rundt oss, men ved at det ikke finnes noe eller noen som vi egentlig hører sammen med, på et dypere plan. Som små isolerte øyer lever vi vårt eget liv uten forbindelse med omverden. Slik kan det i hvert fall kjennes av og til.
Kristen tro handler i stor grad nettopp om tilhørighet. Om å høre til hos Gud. Andaktsordet denne dagen er henta fra profeten Esekiel i det gamle testamente. Profeten formidle Guds tanker slik: ” Jeg sverget deg troskap og sluttet pakt med deg, og du ble min.” Det går an å høre til hos Gud - ha sine røtter og tilhørighet hos han. I den kristne kirke er det meir enn bare fine ord - det er også handling. Når vi blir døpt blir vi lagt i Guds hender. Vi blir tegna med korsets tegn – det merke som forteller oss hvem vi tilhører.
Å være døpt, eller eie en tro, gjør oss ikke uten videre til andre mennesker, mindre rastløse og ensomme. Men det gir oss en anna og større sammenheng å leve vårt liv i. Vi er ikke de første menneskene som søker etter meining – som søker sammenheng i de bruddstykkene vi ser av virkeligheten.
En fromhetstradisjon som går helt tilbake til 500 tallet, den keltiske, har en måte å tenke på som mange mennesker i dag kan kjenne seg igjen i. Ingenting eksisterer isolert bare for seg selv. Alt er en del av noe større. Hele tilværelsen holdes sammen av han som en gang skapte alt, og som har satt sine spor også i den verden vi lever i. Vi kan nok til tider kjenne oss ensomme, men vi er aldri aleine. Akkurat nå skal vi få lov til å gå ut i dagen med St.Patricks brynje, den irske nasjonalhelgen, som har fått denne hymna knytta til sitt navn:
Kristus bak meg og foran meg. Kristus under meg og over meg. Kristus med meg og i meg. Kristus omkring meg og nær meg.
Kristus til høyre og til venstre. Krisus når jeg står opp om morgenen. Kristus når jeg legger meg om kvelden. Kristus i hvert hjerte som tenker på meg.
Kristus i hver munn som taler om meg. Kristus i hvert øye som ser meg. Kristus i hvert øre som hører meg.
Jeg står opp i dag gjennom kraften i den hellige trefoldighet. gjennom troen på treenigheten. gjennom tilliten til enheten hos himmelens og jordens Skaper.
Vil du skrive e-post til Bjørg Kjersti Torsteinsen, kan du gjøre det her.
* * * *
Vi hører Siri Nordli Leirvik i den keltiske salmen ”Lovsyng vår Gud”.
Tips andre om denne saken
Utskriftsvennlig versjon