Teksten er hentet fra Hebr. 13, 4-5.
Her er det spesielt å være, i St. Pauls kapell rett ved Ground Zero, nederst på Manhattan! Et lite gudshus som har overlevd det meste av uro og bybranner, og nå sist, 11. september i 2001, den fryktelige terrorhandlingen som ødela de to tvillingtårnene World Trade Center, bare drøyt 100 m unna.
Nettopp da, da verden bokstavelig talt ramlet sammen her, viste denne lille kirken sin styrke, menneskelig og åndelig. Den ble et møtested for rednings-personell og pårørende, for ryddemannskap og alle som i månedene etter katastrofen ga av sine krefter og sin tid.
Her samlet de seg for å spise, hvile, bli massert, sove, for å be, gråte, samtale. Benkene har fortsatt merker etter redningsfolkenes verktøy; økser, spader og hva det var de trengte for å rydde opp i restene av disse enorme tårn.
Nå er dette kirkerommet blitt et sted for å minnes de som ble drept og de som gjorde en innsats i hjelpearbeidet, Her der det mengder av bilder og brev, plakater og bannere, hilsener og gaver av forskjellig slag – uttrykk for sorg og savn, ja, men også samhold og fellesskap, tro og håp.
På sterkt og underlig vis er udåden møtt med og besvart av tro og håp, eller for å si det med dagens tekst fra Hebr 13,4-5: ”Gud har sagt: Jeg slipper deg ikke og svikter deg ikke!”
Nettopp når vår styrke viser seg så begrenset – selv det største av det største – da viser troen oss veien. Til Ham som har all makt i himmel og på jord og som ikke minst i møte med vår avmakt kan gi oss av sin omsorg og frelse.
Mange måtte slippe sine kjære her på dette sted, men dette enkle kirkerom vitner om at Herren, Frelseren slipper ikke.
Et sterkt vitnesbyrd om det fikk jeg og min kone høre kvelden før 11. september i fjor, rett utenfor kirken her. Vi kom i prat med noen unge kvinner som sto ved siden av oss. Det viste seg at det var kona og søstrene til en av brann-mennene som omkom der. Brannmennene står som særskilte symboler for de som vågde liv og helse den 11. september. Kvinnene ga oss et kort med bilde av denne ektemann og bror. På det står det:
I kjærlig minne etter George C. Cain. Født inn i dette jordiske rike 13.mai 1966. Født inn i sitt himmelske rike 11.sept. 2001. Og så brannmannens bønn:
Når jeg blir kalt til tjeneste, Gud, selv om flammer vil rase, gi meg styrke til å redde noen liv.
Hjelp meg å favne et lite barn før det er for sent, eller berge en eldre person.
Gjør meg i stand til å være beredt og høre det svakeste rop og raskt og effektivt slukke brannen.
Jeg ønsker å oppfylle mitt kall, og gi av det beste i meg, for å vokte hver eneste neste og hans eiendom.
Og, dersom jeg mister mitt liv, Herre, velsign med din beskyttelse min familie, venner og min kone.
Amen.
Den bønnen – og dine bønner - svarer vår Herre og Frelser og sier: Jeg slipper deg ikke og svikter deg ikke!
Vil du skrive e-post til Svein Helge Rødahl, kan du gjøre det her.
* * * *
Vi hører Merete Føyen Arnevåg i salmen ”Ikke en spurv til jorden”.
Tips andre om denne saken
Utskriftsvennlig versjon