Teksten er hentet fra Esek. 36, 25-27.
Tenk å ha et hjerte av stein. Selvfølgelig mener jeg det ikke bokstavelig, men vi kjenner alle uttrykket. En hårdhjertet person, det høres ikke bra ut. Og likevel har de fleste av oss en eller annen gang sagt: Jeg måtte bare gjøre meg hard!
Det nytter ikke alltid å la seg bevege, da ville det være umulig å oppdra barn, da ville vi gå på kompromiss med mye av det vi mener er riktig, og da ville vi bli utydelige om saker som er viktige for oss. Derfor kan vi ikke alltid være myke og medgjørelige overfor andres ønsker og alle de utfordringene vi kan møte i livet.
Men det er forskjell på å være hårdhjertet og kald overfor andre, og det å vise fasthet i viktige saker. Det å ha en overbevisning om hva som er rett og galt betyr ikke at vi har et steinhjerte.
Hele forskjellen heter kjærlighet. Kjærligheten skaper ydmykhet overfor andres tanker og behov, en vilje til å lytte og være i dialog, uten å måtte gi fra seg det som er grunnleggende viktig for en selv. Kjærligheten gir oss evne til å vise fasthet i forhold til det vi selv står for og tror på, uten å være hård mot mennesker som har en annen oppfatning.
Guds ord sier det slik: ”Jeg vil gi dere et nytt hjerte og la dere få en ny ånd inne i dere.(…) Jeg lar dere få min Ånd inne i dere, og gjør det slik at dere følger mine forskrifter og tar vare på mine lover, så dere lever etter dem.”
Gud har en god vilje for våre liv, og han vil at vi skal leve etter den. Noen av oss tar det som står i skriften svært bokstavelig og retter livet sitt helt etter det som står skrevet. Derfor har noen detaljerte regler for hva de kan spise og hvordan de kan gå kledd, mens andre velger en mer åpen forståelse av Guds bud og tar mindre hensyn til detaljene.
En slik diskusjon om hva som var rett eller galt ser vi blant annet i den første kristne menigheten. Der mente noen at enkelte sorter mat kunne gjøre kroppen uren, mens andre mente det var helt nødvendig å la seg omskjære. Paulus var helt uenig i dette: _ omskåret er den som er omskåret på hjertet, ikke etter lovens bokstav, men ved Ånden, sier han i Romerbrevet.
Han var selv omskåret, men var likevel av den oppfatning at ”det er vi som er de omskårne, vi som gjør vår tjeneste ved Guds Ånd; vi har vår ros i Kristus og setter ikke vår lit til noe menneskelig.” Og Peter kunne fortelle at han etter stor tvil hadde fått følgende melding fra Gud: ”Det som Gud har sagt er rent, må ikke du kalle urent.”
Jesus selv sa at han ikke var kommet for å oppheve loven, men for å oppfylle den. Ved sin død og oppstandelse oppfylte Jesus loven for oss alle. Vi som ikke makter å leve etter Guds bud og trenger hans nåde og tilgivelse, vi er dypt takknemlig for det Jesus har gjort for oss. Samtidig gjør det noe med oss hver gang vi må komme til ham med det vi selv ikke fikk til i livet vårt. I alle fall har jeg selv den opplevelsen.
Alle mine feil og all den synd jeg selv går til Jesus med, gjør meg mer ydmyk i forhold til andres feil. Ja, det gjør meg generelt mer ydmyk i møte med andre mennesker: Ikke forstår jeg alt i Guds ord og ikke har jeg en tro som aldri svikter, hvordan kan jeg da være hård mot mennesker som strever med livene sine eller som tror annerledes enn meg?
Derfor er kanskje min aller viktigste bønn blitt: ”Vær meg nådig, Gud; i din trofasthet, slett ut mine overtredelser i din store barmhjertighet. (…) Skap et rent hjerte i meg, Gud, gi meg en ny og stødig ånd!”
Vil du skrive e-post til Berit Lånke, kan du gjøre det her.
* * * *
Vi hører Bjørn Eidsvåg i hans egen sang ”Se i nåde til oss”.
Tips andre om denne saken
Utskriftsvennlig versjon