Teksten er hentet fra Jes. 44, 2-6.
Noe av det verste som finnes er å være tørst. Jeg kan klare meg rimelig lenge uten mat, men vann - det drikker jeg mengder av hver dag. Det som om selve hjernen går i stå når jeg blir for tørst. Ja, så viktig er det å drikke at jeg har begynt å kalle det for ”å vanne hjernen”.
Sannheten er at vann er en livsnødvendighet for alt som lever. Det er jo derfor de leter så desperat ute i verdensrommet for å finne tegn på vann som igjen er tegn på liv på andre planeter. Dette er helt selvsagt for den som tror på Gud som skaper. Allerede på skapelsens første dag står det i Bibelen at ”Guds Ånd svevet over vannet.” Vannet er nødvendig for at livet skal vokse frem.
Dette er ikke bare en bibelsk sannhet, men det er smertelig sant for hele verden, og mange mener at de største politiske konfliktene i fremtiden ikke vil handle om olje, men om tilgangen til rent vann.
Mange av Bibelens løfter handler nettopp om vann. Og ofte er Guds Hellige Ånds gjerning satt i sammenheng med vann: ”Jeg øser vann på den tørstende jord og lar bekker risle over det tørre. Min Ånd vil jeg utøse over din ætt, min velsignelse over din etterslekt,” sier Gud til sitt folk. Når vi har sett hvor tørt det er i ørkenen der hvor folket bodde som fikk løftet første gangen, da forstår vi hvor viktig og betydningsfullt det var.
Vann betyr vekst, og det er også virkningen av Guds Hellige Ånd. Det var Guds Ånd som kom over disiplene på pinsedag, og som satte i gang den bevegelsen som i dag er den kristne kirken i verden. Fra å være en liten gruppe engstelige menn som tilsynelatende hadde mistet lederen sin, Jesus, ble de satt i stand til å bringe evangeliet ut i hele verden. Det som så ut til å være tørket inn og nesten dødt, det ble fullt av energi og liv når Guds Ånd kom til disiplene. Da fikk de evne til å tale så alle forstod deres budskap, og da fikk de mot til å dra ut i verden med evangeliet om Jesus Kristus.
Vi vet alle noe om det som har skjedd siden den første pinsedagen da disiplene fikk Den Hellige Ånd. Guds kirke i verden har vokst frem. Kanskje ikke alltid slik Gud ville, for han har tatt sjansen på å overlate kirken i menneskers hender, og blant oss er det mange ulike meninger, individer og kulturer. Vi har nok altfor ofte handlet på egne vegne og både skadet kirken og syndet mot Gud.
Likevel lar han Den Hellige Ånd fortsette å arbeide med oss. Igjen og igjen lar han oss oppleve pinsedagens under. Vi får møte kristne som tror og tenker annerledes enn oss, og vi oppdager at deres tro på Kirkens Herre, Jesus Kristus, både er ekte, levende og varm.
Jesus sa at ”Den som tørster, la ham komme til meg og drikke! Den som tror på meg, fra hans indre skal det(…) renne strømmer av levende vann. Dette sa han om den Ånd de som trodde på ham skulle få.”
Nå er jo spørsmålet om noen lenger ser og oppdager disse strømmene av Åndelig vann som skal komme fra Kirken og dem som tror? Gud har gitt oss sine løfter og sendt oss sin Ånd, men hva hjelper det om vi ikke kjenner tørsten etter dette Åndelige vannet? Det er ikke bare kroppen og hjernen som fysisk trenger vann. Vi er ikke bare materie og individer med materielle behov.
Den Gud som har gitt oss livet, har også gitt oss sin Ånd og dermed felleskap med seg selv. Så spørs det da, om vi kjenner behovet. ”Den som tørster, la ham komme til meg og drikke!”
Vil du skrive e-post til Berit Lånke, kan du gjøre det her.
* * * *
Vi hører Anne Lise Gjøstøl og Grex Vocalis i sangen ”Å, denne kilde” skrevet av Eyvind Skeie og Sigvald Tveit.
Tips andre om denne saken
Utskriftsvennlig versjon