Vår og kjærlighet. Det henger sammen, på godt og på vondt. Kjærligheten blomstrer og suser i kropper og jord, og kjærlighetssorgen eller –savnet gjør mer vondt enn ellers.
Kjærlighet – hva er det? Den er på pinne. Den er heftig og følelsessterk. Den er kjemi og vib’er og masse rart. Den gjør oss ensporet og blinde og klarsynte på en gang. Og den er et påbud. ”Et nytt bud gir jeg dere”, sier Jesus, ”dere skal elske hverandre. Som jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre.”
Kan vi påbys å elske? Er ikke det noe som må komme innenfra oss selv, noe som bare skjer, noe som kan komme og gå? ”Kristendommen virker så full av regler og bud,” sa en kar – og så er det til og med et bud om at vi skal elske?
Jesus setter seg selv om som forbilde: Som jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre. Hvordan elsket Jesus, hvordan elsker han?
Han møtte mennesker med omsorg, respekt og åpenhet. Han trøstet, utfordret og gjorde undere – ga mennesker det de mest trengte der og da. Han ga alt, til og med livet sitt.
Han følte nok også. Vi kan lese om at han gråt, at han ble rystet og redd og sint. Han følte sikkert mye godt og gledelig også. Men når vi leser om kjærligheten Jesus levde, da leser vi ikke om følelser, men om handling. Om undere, samtaler med mennesker, medlevelse. Og da går det an å snakke om ”påbudt kjærlighet”, fordi da dreier det seg om valg, forpliktelse, ord, praktiske ting, ikke om å føle så mye hele tiden.
Jeg tenker at vi lever i en tid som er veldig dobbel. På den ene siden kjøres vi i senk av egne og andres forventninger – til livet og til oss selv. Alt vi skal prestere, alt vi skal oppnå, nå over, oppleve. Mange av oss lytter ikke til hva vi selv egentlig føler er riktig for oss, men kjører på, fordi vi vet hva vi synes vi skal.
På den andre siden føler vi som aldri før, og kan bli ganske navlebeskuende i alt føleriet. Vi skal konstant ta temperaturen på egne følelser, og lider under et slags ”feel good-kompleks.” Alt vi skal gjøre, skal føles helt riktig akkurat der og da, og hvis jeg ikke føler at jeg elsker deg i dag, så har jeg behov for å si det og handle ut fra det – selv om det kan være annerledes i morgen.
Det er ikke lett å finne ut oppi dette hva det er å elske. Men jeg tror Jesus med sin kjærlighet i praksis, forteller at det ikke alltid er sånn at først skal vi ha den gode følelsen, og så skal de gode handlingene springe ut av det. Det går an å tenke omvendt: At jeg forplikter meg på kjærligheten til andre mennesker, forplikter meg på de gode handlingene, og så kan det til og med hende at de gode følelsene kommer etterpå. ”Love is in the air”, ja, - men kjærligheten er ikke bare i luften, men i konkrete gode ord og handlinger. Kanskje aller mest der.
Vil du skrive e-post til Sunniva Gylver, kan du gjøre det her.
* * * *
Vi hører Marit Carlsen i salmen ”Da jeg trengte en neste”.
Tips andre om denne saken
Utskriftsvennlig versjon